Jeg merker meg med glede dagens artikkel fra hine dage der et av våre store orakler har testet ovenfornevnte bil - en virkelig seriøs mannfolkbil for en gangs skyld! Artig å lese og sånn passe objektivt, den skal forfatteren ha! Han fikk til og med med seg at Lada er vesentlig modifisert ifht Fiat 124: mer enn 300 punkter er faktisk tallet på endringer - og motoren er helt forskjellig: en mekaniker vil kjenne igjen mye fra Mercedes sine små firere fra 60-tallet. Ellers er det i tillegg til "håndjager" på bensinpumpa - som jo er nevnt i artikkelen - også oktanvelger på fordeleren, det er uproblematisk å kjøre på lavere oktan enn 93, jeg kjørte selv min første Lada 1500 S på veldig nær ren diesel etter en aldri så liten feilfylling. Her var det billig tenkte jeg - vel - så leste jeg ordet D.I.E.S.E.L på pumpa! Dengang var det virkelig billig diesel - avgiften ble avregnet med kilometerteller i dieselbilene!
Vær ops på at bensintanken og plasseringen - som jo ser litt "skummel" ut ved første øyekast - er en av de tingene som ble med fra Fiat. Plasseringen og designet er imidlertid gjennomtenkt: den er påtenkt å sprette ut av bilen ved en kollisjon, og den er konstruert med avrundede hjørner for nettopp dette formålet. Kfr at mange andre biler hadde tanken plassert under bagasjerommet dengang, ved en rævkjøring ble tanken sprengt, bensinen slynget forover - vips - så befant fører og passasjerer seg midt i et kjempestort bål. I vesten ble denne plasseringen merkelig Fiat sin løsning rost opp i skyene dengang, mens Lada på underfundig vis til tider ble kritisert - for den samme løsningen. Men sånn er det bare - den verste blunderen var det vel Billedbladet Nå som sto for: de "testet" Lada Niva og mente at det skrapa noe forferdlig når man betjente spaken for diff-sperra under kjøring! At det sto med store bokstaver, på tre språk, ved siden av denne spaken "må ikke betjenes under kjøring", ja det fikk altså ikke "ekspertene" i Nå med seg :-)
Det bør også nevnes at alle firkant-Laddiser og Niva med Ladas egen benziner har uttak for sveiv på motoren. Det som skiller, er at de tidligere modellene også har hølet i støtfangeren, på de nyere må man selv borre hølet gjennom støtfangeren og frontplata. Sveiva fulgte forøvrig også den -81 1500 Laddisen jeg selv "arvet", den rulla sine modige 425.000 km før den ble re-eksportert tilbake til Mor Russland. Gamle Laddiser døde jo ikke i hine dage - de reiste bare hjem og fant nye eiere. Morsomt når jeg så denne bilen igjen i St Petersburg utpå 2000-tallet en gang! g nja, man skal ikke kimse av gamle Laddiser, om man bytter ut de originale demperne med gassdempere og skaffer seg seriøse dekk, ja da blir den virkelig god på veien. Legg til godt dimensjonerte bremser og et atskillig "stivere" understell enn Fiat 124, så har man en vinner! Dog nevner ikke vår gode venn at Lada - som Fiat 124 - har en tendens til å bli understyrt når man presser den i kurvene. Men ellers: som vinterbil f.ex - ingenting stopper en firkantladdis - jeg hadde også kjettinger til alle fire hjul - og fikk en gjeng med blærer til å måpe når jeg kjørte rundt 20 meter med mer enn 50 cm snø med en en-tonns henger på slep ut fra en ubrøyta parkeringsplass. God bakkeklaring, bakhjulstrekk, gammeldagse piggkjettinger med eksra løtter - ingenting stopper deg da!
Det er også på sin plass å nevne at fabrikken ble kjøpt med hud og hår fra Fiat sin engineering-divisjon, senere skilt ut som eget selskap som leverer produksjonslinjer til bilprodusenter over hele Europa. I sin tid den første produksjonslinjen med roboter fra ende til ende i Europa, mange av de itialienske ingeniørene fant seg russiske koner og ble der de var. Russiske koner har mye til felles med Lada: de er vakre, de er fysisk sterke, de er driftsikre, de er robuste!
Selv har jeg vokst opp i en Moskwitch, jeg har hatt tre laddiser og en Moskwitch selv før stigende drivstoff-priser og ovseleg mange kilometer i året fikk meg til å konverterte til VW diesel. Men jeg gråter fremdeles en skvett av og til når jeg tenker tilbake på disse fantastiske bilene fra det som engang var SSSR. Og for å være ærlig: disse 4 bilene rulla mellom 1,2 og 1,3 kilometer, jeg opplevde aldri noensinne at disse bilene sviktet meg, det gikk en bærepose med slitasjedeler på hver og en, greit nok, det kan nevnes spesielt at selv etter mer enn 400.000 kjørte kilometer fremsto de originale skivene som nye. Rett nok måtte clutchen skiftes på den bilen etter kun 120-130.000 km, originalclutchene var heller dårlige - folk flest måtte skifte etter 30.000 km - men den nye clutchen holdt forever. I det hele tatt, veldig greie biler! At det finnes de som klarte å kjøre dem i støkker på null komma null og hevdet at det var "dårlige biler"? Åja - men som i andre sammenhenger: det er ofte den som sitter bak rattet som er årsaken til at biler går i støkker før tiden! Med Lada var det i tillegg et par spesielle prosedyrer som mange hobby-mekanikere ikke fikk med seg, for de som ikke gadd å lese bilens instruksjonsbok, kunne dette ha fatale følger!
Og bilens instruksjonsbok - iallefall frem til slutten av 70-tallet - var den reneste fabrikkmanualen, med bla anbefalte oljer osv for alt fra subtropiske forhold til Sibir! Så er da også Lada en virkelig verdensbil, det eneste markedet som gikk glipp av Lada, var USA! Den kandadiske impotøren - barnebarnet til en ikke ukjent engelskmann med etternavnet Dennis om jeg ikke husker feil - hadde spesifisert en spesiell US-modell for det amierkanske markedet, men så kom det noe greier i Afghanistan, vips, så ble det ikke noe! Derfor havnet det Lada 1600 med skikkelige amerikanske støtfangere, stålbjelker i dørene og og markeringslys på sidene osv i Norge i andre halvdel av 70-tallet! Av andre ting som er verdt å nevne, er at selv de første Lada som kom til Norge hadde fester for sikkerhetsbelter i baksetet. Senere var Lada først med H4-innsatser i frontlyktene, lyktespylere, sikkerehtsbelter i baksetene, syrefast bakre eksospotte, skikkelig stor vinduspylertank - i det hele tatt: mye utstyr som takket være datidens verdibaserte avgiftsystem ikke ble levert på andre biler.
Avgiftene var også det som ironisk nok tok rotta på Lada i Norge: ved omleggingen til vektbasert avgift ble Lada rett og slett for tung: Lada veide en del mer enn sine samtidige vest-europeiske konkurrenter, og selv om vår kjære firkant-Laddis ble produsert like frem til andre halvdel av 2010, altså i rundt 40 år og fremdeles var populær i Mor Russland, så ble den unektelig litt akterutseilt. En av etterfølgenrne var Lada Granta, en moderne småbil som også kunne leveres med ABS, ESP osv osv, produsert ved en produksjonslinje som igjen ble levert av Fiats engineeringdivisjon. Dessverre har ikke de fiende flotte, nye Lada-modellene kommet til Norge. Men for spesielt interesserte: ta gjerne en tur til Russki' Federatze' når pandemien legger seg, det er et godt land for både bilferie generelt og bilinteresserte spesielt!