Hei, jeg skal selge den gamle bilen min, men kvier meg litt for å selge den privat på grunn av reklamasjonsretten. Bilen jeg skal selge er en ti år gammel SUV som er gått 205000km. Bilen er i ok stand, fått jevnlig service på merkeverksted og er i daglig bruk. Det er likevel ikke å stikke under en stol at bilen er blitt godt brukt og fremstår litt "sliten". Den har litt ulyder i forstilling (endestag på stab. stag/stabstag foringer) , litt unormal dekkslitasje, ryggekamera virker ikke og litt vibrasjon i bremsepedal. Dette er ting som opplyses om ved et salg. Jeg har inntrykk av at en kjøper som går inn for å klage kan komme langt med god taleførlighet og standhaftighet. Jeg ønsker ikke å lure noen eller at noen skal føle seg lurt men tatt i betraktning alder og km så er det jo ingen umulighet at feil kan dukke opp ganske umiddelbart etter handel.
Hvor mye har man egentlig ansvar for som selger? Jeg forstår at konkrete ting som opplyses om i en kontrakt ikke påklages, men hva om det for eksempel er noe mer alvorlig galt med forstilling, eller at motor eller drivverk havarerer? Bilen har selvsagt ingen med viten og vilje skjulte feil eller mangler. Fraskriver man seg som selger alt ansvar utenom "skjulte feil og mangler" ved å skrive at bilen "selges i den stand den befinner seg i"? Og er betydningen av "skjulte feil og mangler" med vilje skjulte feil og mangler?
Med vennlig hilsen svært fornøyd Mitsu eier, Ole.