Hei ! Om ikke et spørsmål - så mer en refleksjon. Skal bytte ut min Evoque 2014 med en ny 2019/2012 mod.. Nåværende bil kjøpte jeg hos en jordnær merkeforhandler med like jordnære selgere et sted på Østlandet. I dag fører ikke denne butikken lengre min bil. Har forstått det slik at selve lokalene ikke var fornemme nok for importøren. Og forhandleren hadde ikke økonomi til å følge importørens krav. Så da går jo ferden til forhandlere i 10 - 20 mils omkrets - som fortsatt er polerte nok. Selgerne er trivelige og hyggelige de - men du verden så høflige og formelle. "Uniformen" er blå skjorte, blå jakke, blå bukse - og brune blankpussede spisse sko. Og selvfølgelig ikke et hårstrå feil. Poenget mitt er at jeg som "vanlig" kunde og kjøper føler meg fremmed i dette høviske (ikke nødvendigvis selve stedsnavnet) miljøet. Jeg savner "Dressmannbuksa", den ordinære genseren og den folkelige sleivete kommunikasjonen som min selger(e) hadde. Det er slett ikke vanskelig å finne den slags bilselgere fortsatt, men da blir det ikke den bilen jeg ønsker. Hvorfor er det slik ? Skal liksom selgere og lokalene gjenspeile type kjøper ? Nei kjære importør - bilmerket er ikke SÅ fint og spesielt. La oss få tilbake "mann i gata"-forhandleren !
