Bøter for å kjøre for sakte

rediger

Det er ingen enkle løsninger på dette, om du har kjørt en del utenfor Norges grenser, vil du se at det er vesentlig færre traktorer og mopeder langs landeveien der nede i EU. Dernest har man ofte en bred veiskulder som løser problemene på en langt mer fleksibel måte enn det som er mulig i det norske veinettet. Og nettopp der ligger mye av problemet: norske veier står i en særklasse, det er ikke for ingenting at vi ligger på andre plass i den gjeve lista over land som har den laveste gjennomsnittshastigheten på offentlig vei i Europa! Om jeg husker rett....fantastiske 62,9 km/t! Hvorfor det er sånn, kan man saktens undres over, men norsk veistandard har vært et diskusjonstema i offentlige fora meget, meget lenge.

Balbuaen ved jevne mellomrom der borte i Østfold sier mye om mentaliteten i det norske politiske miljøet: første gang en krøttersti av en "Europavei" ble oppgradert, bygde entreprenøren like godt ut veien i samme bredde som på svensk side. Kostnaden var tilnærmet den samme, maskinene er så og så store, om man bygger en vei med 4 meters bredde eller 6 meter, er ett fett når grunnerhvervet så alikevel er gjort. Samferdselsdepartementet fikk altså en fullverdig vei som kunne ta unna traffikkmengden på en sikker måte i noe lenger tid enn den prosjekterte, smalere veien. Men hva gjorde daværende samferdselsminister Navarsete? Jooooo....hun hylte og bar seg og forlangte at entreprenøren måtte grave opp de ekstra meterne umiddelbart, vi måtte ikke "flotte oss" med å bygge for brede veier i Norge! Etter mye støy og frem og tilbake - skikkelg "effektivt" med komiteer og møter opp og i mente - ble det et kompromiss: det ble malt en kantstripe et par meter inn på hver side av veien - derved fikk Navarse sin variant over Europas smaleste Europasvei og Østfold fikk en "svensk" veiskulder. Ikke lite bare det!

Som vi vet, trafikken økte voldsomt på nettopp denne veistrekningen i årene som fulgte. Neste runde ble naturlig nok nok en veiutbygging - til motorvei klasse A hhv B. Som sedvanlig for oljenasjonen Norge måtte prosjektet selvfølgelig bompengefinansieres...! Uansett, veien ble bygd....men allerede første vinteren ble det tæleskader av en annen verden! Årsak: veien var fundamentert for grunnt! Helt fantastisk, "noen" sov i timen og la til grunn en standard der "frostfri dybde ble definert som noe i retning av 40 cm til en meter eller deromkring! For å "spare" ble veien utilstrekkelig fundamentert, vips, så måtte veien graves opp og bygges på ny - i allefall store deler av den - og gjett hvem som fikk regninga! Og som vi vet, dette er ikke den eneste veien i Norge som er utsatt for telehiv! Her hvor jeg bor, er det riksveistrekninger som er "fundamentert" ned til maks 10 cm! Det øvre jordlaget ble skrapet vekk ned til sand og morene grunn - et tynt lag veimasse lagt på - asfaltert - vips - så har man en vei! Ellers er jo norge heldig stillt, vi har mye fjell, ingenting er enklere ... (more)