Easee lader

rediger

Nja, om vi snakker Easee spesielt har det tilsynelatende gått litt kjapt i svingene. Man har designet en feiende flott lader på en litt annen måte enn det som har vært vanlig til nå. En lader er til syvende og sist ikke noe hokus-pokus, derved skulle man tro at dette var kurrant, og det er det jo, iallefall så lenge man holder seg til hyllevare og enkle, velprøvde koomponenter, som en elektromekanisk jordfeilbryter jo er. Kall det gjerne Rema-prinsippet, der det enkle ofte kan være det beste. Men som vi vet, en gang utpå dagen begynte vi å bruke det vi kaller "halvledere", det begynte med enkeltkomponenter, en transistor og et par kondensatorer eller noe i den sjangeren, så kom det vi kaller "halvledere" i dag - integrerte kretser som kan styre både det ene og det andre - og endelig dyttet vi sånne kretser inn i bokser som både kan tenke sjæl og styre funksjonaliteten i komplekse systemer - alt fra vaskemaskiner til fly - og som her - en ladeboks. Det Easee har gjort, er på sett og vis genialt, man har designet en boks med moderne elektronikk med en passende grad av intelligens, voila, så har man en fleksibel plattform der man kan tilby flere modeller over samme lest som kan gi kundene den funksjonaliteten de ønsker til en grei pris! Så langt, alt vel, ikke sant?

Det som ikke er fullt så vel, er at i vår tid er det ikke er nok å være kreativ og smart, man må også dokumentere at den løsningen man leverer, oppfyller satte krav og litt til. Ikke minst når man går ut i full bredde i det europeiske markedet, møter man en helt annen verden enn her hjemme. En del av bildet er det vi nok kan se som byråkratiske hindringer. Men det har også med sikkerhet å gjøre, og naturlig nok, som en følge av en rivende teknisk utvikling kommer det også skjerpede krav til at alle som leverer en duppeditt som har det vi kan kalle sikkerhetskritiske funksjoner - som så absolutt er tilfelle med jordfeilbrytere og beskyttelse mot DC på ville veier - som et minimum må ha gjennomført beregninger for systemets MTBF og integritet. Dette inngår som en naturlig del av den dokumentasjonen man må kunne legge frem når tilsynsmyndigheten sier "hopp". I Norge har vi kanhende ligget litt på etterskudd med dette, der ute i EU har man som kjent en hel liten hær med byråkrater som har dette som sin hovedoppgave.

Ja, det kan vi mene mye om, men norske produsenter som vil selge sine produkter der ute, må forholde seg til dette. Dette er ikke første gang en norsk produsent får en aha-opplevelse på dette viset, tankegangen bak konklusjonene fra den svenske tilsynsmyndigheten ligger nær opp til det Normarc - som den dag i dag er blant verdens ledende produsenter av innflygingsystemer og kommunikasjonsutstyr for luftfarten verden over - opplevde når man gikk fra analog elektronikk til teknologi som den jeg beskriver over: funksjonsblokker bygget opp med en kombinasjon av prosesseringskapasitet ... (more)