Det springende punktet her er kjøpekontrakten og hva som er opplyst om det ene og det andre der. Dernest det evige spørsmålet: er bilen i dårlige stand enn kjøper hadde grunn til å forvente....? Jeg tenker at med 17 år på veien og en pris stor kroner 30.000 gir svaret seg selv, det skal godt gjøres om kjøper klarer å argumentere for at bilen skulle være "feilfri" i en slik grad at han får medhold hos forbrukermyndighetene. Nei, selger kan egentlig ikke unndra seg opplysningsplikten gjennom formuleringen "selges som den er", det er der dette med kjøpekontrakt kommer inn i bildet, gjerne også en NAF-test...da har man dokumentasjon på at opplysningsplikten er oppfylt. Når det er sagt, kjøper er faktisk ikke helt og holdent fritatt for undersøkelsesplikten heller!
For meg fremstår det som et forsøk på å få refundert deler av det han betalte for bilen, kall det gjerne en GSG: går-det-så-går-det. Om du vil ha en rimelig grad av sikkkerhet, kan du alltid ta frem kjøpekontrakten, gjerne også ta en telefon eller to og be om et råd fra forbrukermyndighetene evnt NAF, men noe kynisk sett, du kan med rimelig grad av sannsynlighet si høflig nei, dette er ikke mtt problem og ta det derfra om kjøper skulle fremme en sak overfor forbrukermyndighetene. Det verste du kan risikere, er at kjøper får medhold i å heve kjøpet, der kommer to ting med i bildet: bruksfradrag og eventuelle dokumenterte, nødvendige påkostninger. Det som slår meg, er imidlertid at dette dreier seg om småpenger: påkostninger på 1500 spenn er jo knapt nok et sett dekk og et oljeskift. Og ærlig talt: dette fremstår som nødvendig vedlikehold....som kjøper med rimelighet måtte kunne forvente på en 17 år gammel, nesten gratis bil....spesielt om du har opplyst at bilen ikke har fått spesielt mye oppmerksomhet i din eiertid det siste året...!
Som nevnt over, man skal jaggu argumentere godt for å få medhold gitt de premissene som ligger i bunnen her! Ja, det er alltid et element av tilfeldigheter med i bildet, og en kjøper som prøver seg som her, kan meget vel ha både frekkhetens nådegave og være ganske så iherdig, men om du har oppfylt opplysningsplikten sånn nogenlunde - herunder dette med service - ja er det deg som har en rimelig god sak - ikke kjøper. Om du velger å si "nei", gjør det på en høflig måte, vis gjerne til kjøpekontrakten, og gjør du dette på telefon, ja da sørger du for å bekrefte "hyggelig telefonsamtale" sånn og sånn med en kort og konsis mail f.ex.. Hold hodet kaldt og tunga rett i munnen, så kan det fort gå greit! Lykke til!
