Hvorfor saltes det så mye mer nå enn før ? I Sverige salter de ikke så mye. Mange dør i trafikken pga saltsuppe som både gir skrens og ødelegger bremsene.
Hvorfor forsvarer du at SVV tillater så mye salting.?
Du sier mange dør i trafikken pga saltsuppe, kan du vise til undersøkelser der det kommer frem at det er den direkte årsaken her. Statens Vegvesen ville ikke sløset vekk mange millioner på salting hvis det var unødvendig.
Hilsen Mr Car Wizard
Heisann! Takk for interessant spørsmål og innlegg. Ja, det nærmer seg tiden for veisalting igjen. Noe som engasjerer både mye og mange. Forståelig nok – for dette er et tveegget sverd.
Rundt dette med veisalting er det både fordeler og ulemper. Aller først: Din påstand om at det aldri har vært saltet mer stemmer ikke helt. Salt-rekorden er fra 2017/18. Da ble det brukt over 150.000 tonn. I fjor var dette nede i 82.000 tonn. Det er det klart laveste på over 10 år.
At salting og slaps kan føre til ulykker har du nok rett i. Men også her viser fakta at ulykker på saltede veier generelt reduserer antallet ulykker med opptil 20 prosent. Altså en betydelig nedgang. Det er jo en grunn til at det brukes millionbeløp på dette hvert enste år.
At biler generelt og kanskje bremser spesielt ikke har godt av saltet tror jeg ikke noen er uenig med deg i. Stål, fuktighet og salt er som kjent en dårlig kombinasjon med tanke på rust.
Mange ser det nok som en enda større ulempe at saltet langt i fra er godt for miljøet. Det er skadelig for både vegetasjonen og for vannmiljøet. Men salting av veiene gir nødvendig effekt på trafikksikkerheten og fremkommeligheten på vinterstid ifølge ekspertene på området.
Videre sier ekspertisen at det per i dag ikke finnes aktuelle fullgode alternativer, og legger vekt på at gevinsten for trafikksikkerheten er så stor at det derfor er uaktuelt å stoppe veisaltingen nå.
Jeg har ikke forutsettingene for å vurdere denne påstanden, men velger å stole på de som har dette som fagfelt. Det jobbes selvfølgelig med å finne andre gode og alternativer som testes ut.
I motsetning til brøyting og strøing kan man salt som rent forbyggende tiltak. Altså FØR det blir glatt, fryser på, eller begynner å snø. Jeg er selv født og oppvokst i en del av landet hvor klimaet var tørt og kaldt hele vinteren og det den gang ikke ble saltet. Det ga fine kritthvite vinterveier – og hadde man ren bil 14. oktober så hadde man ren bil helt til påske.
Jeg er nok redd vi ikke slipper unna veisaltet i år heller. Det er bare å få polert bilen, slik at saltet gjør minst mulig skade, og å fylle opp med spylervæske som tåler noen kuldegrader. Så kommer vi nok oss igjennom dette denne gange også.
Helt til slutt: Jeg har aldri forsvart salting av vinterveiene, men jeg ser både fordelene og ulempene her. Jeg håper at man på noe sikt finner alternativer. For selv om det bidrar positivt med tanke på trafikksikkerhet, så er det definitivt en del ulemper rundt dette vi kunne vært foruten.
Håer dette var litt oppklarende og ønsker deg, og bilen din, en god vinter!
Mange kloke ord over, om vi er noe kyniske er det så enkelt som at miljløkrav kombinert med blåruss - kall det gjerne økonomiske hensyn - har ført det norske vintervedlikeholdet inn i et spor der bruk av kjemikalier langt på vei har erstattet god, gammeldags brøyting og strøing med noe så enkelt som oppvarmet sand. Brøyting er og blir mer krevende både ifht tidsbruk og utstyr, mens sand og tilsvarende strømidler i stor grad må fjernes fra såvel veikanten, veien som fra kommunens avløpsystemer. Kjemiikaliene forsvinner ikke, men bla er det i stor grad "gjødselbasert". Det man ikke snakker like mye om, er at joda, gjørsel er vel og bra i veikanten, men det havner jo noen tonn i hav og innsjøer også....
I tillegg legges argumentet "trafikksikkerhet" til grunn. I Norge prioriterer man som kjent å få bilparken over på piggfrie dekk....da kan det SVV kaller "stabilt vinterføre" være fy og fy! Dernest har vi dette med utenlandske vogntog, ofte ved selskaper registert i lavkostland mot øst, med dårlige dekk og like dårlig skolerte sjåffører....! Det har sin pris, derved anser SVV det som nødvendig å sørge for "bare veier" - og det gjør man enklest og billigst med kjemikalier.
I VÅRE NABOLAND - her er Sverige og Finland mest relevant - har man for det første stikk motsatt syn på flere punkter: man mener en stabil vintersåle er greiest å opprettholde, dernest har man stikk motsatt syn på piggdekk: man prioriterer sikkerhet, og anser piggdekk som det beste alternativet. Enkelt og greit! Derved ligger det en helt annen filosofi i bunnen, derved står da heller ikke det økonomiske motivet like sentralt. Et annet moment er at man har gjennomgående bedre veistandard. Den som ser litt rundt seg, vil også registere at andelen vogntog med svenske hhv finske operatører er høy, det er ikke riktlig like enkelt for østeuropiske aktører å få innpass i det svenske markedet. Noe kynisk sett, dette, sammen med et strengere kontrollregime for transportsektoren, gjør at det ikke er riktlig like utbredt med vogntog som kjører uten kjetting og tar en GSG!
The Bottom Line er at den norske vinteren neppe er spesielt mye annerledes enn det vi ser der borte i Sverige eller Finland, men som vi vet, lille Norge har politikere som er i overkant opptatt av å fremstå som verdensmestere på miljøsiden. Med dette i bakhodet, kan man på sett og vis forstå at bruk av kjemikalier har overtatt for mer konvensjonelt vintervedlikehold. Hva som er "best", avhenger av hvilken vekt man legger på fordeler og ulemper. Jeg er gammel nok til å ha kjørt på alle varianter over temaet vinterføre og vintervedlikehold, inkludert ubrøyta sørlandske med 30 cm snødekke. Det gikk greit det, men så hadde jeg da også en god skodd bil med grei bakkeklaring og bakhjulstrekk, med kjetting o bakhånd for å ta meg frem gjennom de verste snøfonnene når jeg kom hjem til en like ubrøyta liten by på østlandet et sted. Dengang var det i alt det vesentligste god skodde ...
Spurt: 2022-10-05 18:27:34 +0100
Sett: 107 ganger
Sist oppdatert: Oct 06 '22
