Med Toyota og en garanti som er utvidet til 10 år subisidiært 200.000 km er det i utgangspunktet ikke stort å bekymre seg over, ut over at service og vedlikehold ved merkesverksted har sin pris. Sånn er det bare, uansett merke. Forskjellen er at hos Toyota får du markedets beste kundestøtte og en svært seriøs holdning til begrepet garanti. Legg ti lat Toyota er suverene på kvalitetskontroll, og kanhende best av alt, man forandrer ikke på ting som fungerer bare for å gjøre det. Ja, kanhende Toyotas modeller kan oppdattes som "kjedelige" av enkelte, men til gjengjeld er det "greie biler". I det ligger det at du i mindre grad enn ellers opplever overraskelser av den dyre sorten, nei, Toyota er ikke feilfrie, men gitt et normalt godt regime for service og vedlikehold, understellsbehandling og jevnlig etterbehandling inkludert - glem ikke at veivesenets vintervedlikehold med utstrakt bruk av kjemikalier får stålmarken til å rape av fryd - er det egentlig helt uproblematisk å eie en Toyota fra vugge til det er på tide å la den bli spiler eller gå videre til neste lykkelige eier, alt ettersom.
Og i min verden innebærer det typisk 4-500.000 km. Såpass bør en god bil levere uten nevneverdige problemer. Ja, man kan endelig kjøre noen hundre tusen til også, men årsakene til at jeg har byttet bil ved denne kjørelengden, er bla at man av og til får den berømte idioten bak svingen i fleisen. Eller man ønsker seg rett og slett en bil som f.ex går på diesel istedetfor benisin. For ikke å snakke om at man begynner å bli eldre og ønsker seg en sikrere bil - det er jo en utvikling på sikkerhetsiden hele tiden, ikke sant?
"Får ikke noe igjen ved salg"? Tja, so what? Sett fra et økonomisk ståsted er rett nok verditapet blant de største enkeltpostene på budsjettet. Men om du betaler si 400.000 for en bil og eier den i 20 år, da er årlig verditap 20.000 kroner. Om du bytter inn den samme bilen etter si alt mellom et og fem år, da toucher det årlige verditapet lett si 70.000. Å bytte bil ofte genererer det vi autoriserte gjerrigknarker kaller "overgangskostnaden". og siden prosentvis verditap er relativt konstant - ref bla Trygve Hegnars Kaptital - vil verditapet i kroner og øre være ufyselig høyt pr år de første åra. Det er bla derfor du har gjort en genistrek med å kjøpe en nesten-ny bruktbil, da lar du første eier ta den verste smellen! En downside er registeringsavgiften, eventuelt forhandlers tillegg og fortjeneste om bilen er kjøpt via en bruktbilforhandler, da blir overgangskostaden et hakk høyere.
Men greit nok, nei, det er faktisk ikke sånn at en bil ramler fra hverandre etter det være seg 100' eller 200' kjørte km. Det er en myte, i stor grad produsert av bilbransjen selv: jo oftere folk bytter bil, jo mer fortjeneste blir det på både bilbransjen generelt og bruktbilbransjen spesielt, ikke sant? Det er der et normalt godt ... (more)
