Jeg skal kjøpe min første bil. Jeg trenger den i utgangspunktet kun for seks måneder, men mulig jeg vil ha den opptil 1 år. Hvilke pris er det lurt å legge seg på? Kan man bare gå for billigst mulig ettersom det er såpass kortsiktig.
Vel, om målet er "billigst mulig" vil jeg hevde at du heller burde gå for en pent brukt tråsykkel, alternativt satse på kollektivtransport. Sett deg først og fremst ned og tenk gjennom hvilke behov du har og hvilket kjøremønster du ser for deg og ta det derfra. Kan behovet løses ved et eller begge de to alternativene jeg nevner innledningsvis, glem hele bilkjøpet. Bil koster flesk, uansett om du går for "billigst mulig" eller litt dyrere.
Dernest: om du føler at du bare MÅ HA bil, ja da må du tenke nøye gjennom budsjettet ditt, både ifht faste kostnader - det koster å eie og bruke bil - uansett - og hvor mye du kan avsette til å kjøpe bil for. For min del har jeg kjørt billigbiler gjennom mesteparten av livet, først Lada, innimellom hadde jeg faktisk også en Moskwitch, så et par-tre godt brukte VW diesel, før jeg kunne "flotte meg" med å kjøpe nye biler. Det dreier seg om prioriteringer, jeg valgte å betale hus og hjem fremfor å bruke penger på bil.
Poenget? Billige biler er helt greit det, men du bør velge enkle, greie biler, i den forstand at du skal unngå kompliserte biler - den må være enkel å reparere og vedlikeholde - og den må være sånn nogenlunde sikker. Jeg pleier også å si at den bør være i best mulig stand. I ditt tilfelle tenker jeg at Skoda Fabia kan være et godt alternativ, det er en undervurdert perle av en bil, ikke spesielt populær, men solid, praktisk, driftsikker. Ta f.ex DENNE, den er super-økonomosik og så rimelig at du kan le hele veien til banken: https://www.finn.no/car/used/ad.html?...
A complete different matter er at det kan ta tid å få solgt en billigbil igjen, men f.ex før sommerferien går det meste! Men glem ikke at det er BEST MULIG STAND som gjelder, få med deg en god venn når du skal finne bil! "Nylig EU-kontroll" kan være en fordel også, da er det liksom en ting mindre å tenke på. Ellers kan du endelig finne enda billigere biler, men da må du være mentalt forberedt på at du kanhende må kjøre den til hoggern' før det halve eller hele året er godt.....det kan bli FOR billig! Og nei, det er ingen pris som er "lurere" enn andre å legge seg på, jeg vil si at du får grei bil for 20-30.000 om du bare leter litt. Snakker vi billigere enn det, ja da blir det iallefall litt verre å finne en bil som ikke blir litt som russisk rulett med pistol! Det er liksom en grunn til at ting er billige, ikke sant? Ellers lykke til, kjør med fornuft og sørg for at bilen også er normalt trygg og sikker på veien!
Takk for svar!
Noen ting jeg ønsker å presisere og håper du har mulighet til å svare. Jeg holder til i Nord Norge for en periode på inntil et år. Noe som muligens påvirker valg av bil? Som budsjett kan jeg bruke inntil 100 000 på bil. Ettersom bilen skal selges om ikke så altfor lenge, lurer jeg på om det er lurest å gå for en billig bil til rundt 30 000 eller få noe litt bedre til 50-100 000? Vurderer å kontakte bilforhandler, men ser prisene er ganske høye der.
Igjen, det er ingen absolutt fasit her. Når du sier "Nord-Norge", forsvinner imidlertid dette med sykkel og kollektivtransport helt av seg selv! Når det gjelder hvor mye av dine surt erhvervede kroner du skal bruke, er det selvfølgelig enklere å finne en bil i alminnelig god stand om du legger mer penger på bordet, fra 50.000 and on kan du faktisk få en riktig så god bil - om du bare leter litt - og får hjelp av en god venn. Der blir det også såpass med penger med i spillet at jeg vil hevde at en NAF-test, iallefall en 60-pkt test, vil være fornuftig for å forsikre deg om at du ikke kjøper en sekk full av katter. Det er så enkelt som at du aldri klarer å avdekke alle skjulte feil og mangler når du "sjekker" bilen der ute på tunet hos selger, vi er alle lettlurte av blank lakk og salgsprat, sånn er det bare. Men vi kan "grovsortere, og når vi finner en bil vi mener er så god at det er liv laga, ja da avtaler vi med selger at bilen underkastes en NAF-test FØR kjøpekontrakten undertegnes. Win-win for begge, du får større grad av trygghet, selger får dokumentert at han har overholdt sin opplysningsplikt. Og som vi vet, det er mye enklere, mye ryddigere, å avtale utbedring av feil og mangler FØR kjøpekontrakten er undertegnet enn etter - alternativt et passende prisavslag. Barre en sånn filleting som at du overser et utslitt sett med dekk, utgjør alt mellom 5 og 10.000 kroner, alt ettersom.
Forhandler eller privat er stort sett bop-bop, om du f.ex går til en merkeforhandler kan du finne biler av andre merker enn firmaets "merkevare" og gjøre knallkjøp. Hos forhandler kan du også få en bruktbilgaranti på noen måneder, og du har lengre reklamasjonsfrist. Men det har som regel sin pris, og rimelige bruktbiler - det finner du ikke her, man ligger gjennomgående høyt i pris og holder seg til biler som typisk er nyere enn 5 år. Generelle bruktbilforhandlere er det mange av, men også her vil man ofte holde seg til nyere, noe dyrere biler. Det har med inntjening å gjøre: det er litt som å selge kapitalvarer kontra smågodt: du skal selge ovseleg mye smågodt for å tjene like mye som sjappa som selger f.ex en eksklusiv skinnsofa til en blodig overpris! Men joda, det finnes bruktbilforhandlere som har spesialisert seg på billig-biler også, problemet er bare at dette ofte er nye aktører som tror det er en lettvint måte å tjene penger på.....ofte baserer de seg på å kjøpe opp rimelige biler, noen ganger kondemnerte biler, som de fikser med tape og tyggegummi og satser på at det går greit! Og så skifter de gjerne firmanavn og sånt ofte, ikke sant :-) ?
Noe forenklet sett, der som ellers, det gjelder å velge sine samarbeidspartnere med omhu. Våg å være litt kritisk, om magefølelsen sier at noe skurrer, er det ofte korrekt. Og igjen: få hjelp av en ...
Spurt: 2022-05-26 17:41:48 +0100
Sett: 111 ganger
Sist oppdatert: May 27 '22
