Hei
I 2012 hadde dere en fin artikkel om rimelig penderbil. https://www.tv2.no/a/13306620/
Er det mulig å komme med oppdaterte anbefaleringer nå i 2022, basert på tilsvarende kriterier?
Mvh Gisle
En tilføyelse: i den artikkelen du nevner, er "lang akselavstand" nevnt som noe som gir økt stabilitet osv.. Vel, akkurat det er en sannhet med modifikasjoner: de aller fleste biler der man påser at støtdemperne fungerer som de skal og ellers velger vekt på gode dekk, er ikke stabiliteten i "høye" hastigheter et problem under norske forhold. Ja, en "SUV", spesielt unenveliuge japsekasser, vil oppleves omtrent som å kjøre en Landrover anno 1955, men for alle praktiske hensyn: den kloke UNNGÅR SUV, velg gjerne en Golf-klasse bil med korte overheng og normal akselavstand. Ellers har jeg selv en Golf 7, rett nok med firehjulstrekk, men den er dønn stabil i hastigheter opp til 220 på motorveier i det store utland. I Norge - der gjennomsnitthastigheten i veinettet vel er 62,7 km/t - er ikke stabilitet i "høye hastigheter" et problem whatsoever. Forøvrig blir bilene bedre og bedre år for år, min f.d Passat B5 var f.ex stabil som et fjell opp til 180, da begynte den å bli smånervøs. Problemet var ikke hjuloppheng eller dekk, men karosseriet var noe mindre stabilt enn f.ex Golf 7. Den som leser til øyet blir stort og vått, vil finne ut at mange nyere biler er produsert med nye sveisemetoder. Blant dem var Golf 7 og f.ex Mitsubishi Outlander tidlig ute. At de større Volvoene, Mercedesene, BMW'ene er ekstremt stabile i ekstreme hastigheter? For all del! Men det var det derre med budsjettet da - enn si at det derre med å kjøre med en unødig stor og tung bil også innebærer økte kostnader i seg selv!
Mitt stalltips for langpendleren: velg bil med fornuft: si "mellomstor", og ta det derfra. Mhp SETER er det en ting man skal ha i bakhodet: TYSKE SETER er gjennomgående myyye bedre enn japanske seter, spesielt for de av oss som har litt sliten rygg, litt større kropp og så videre. Ikke et vondt ord om japs generelt, men setene - de MÅ man prøve før man kjøper en artig liten japs! Sånn bortsett fra det: jpas er greit det - f.ex Honda er det man kalle en skult perle. Men skulle jeg laget en liste - kfr foregående svar - der er mine favoritter! Selv har jeg kjørt Lada - av alle ting - og VW - mesteparten av rundt 45 år. Man blir "kjent" med bilene man kjører når man kjører langt, da bytter man liksom ikke merke i tide og utide. Man vet hva man har - på godt og vondt - det er ubetalelig når man skal passe på bilen, det er ubetalelig når man skal forebygge "kjente problemer".
Det er jo fremdeles de samme forholdene som gjelder. Med jobbkjøring alene som utgjør 30.000 km i året, vil jeg hevde at elbil er utelukket, om man ikke er av den sorten som liker å plage seg sjæl. Ja, feiende flotte og rådyre elbiler har tilstrekkelig rekkevidde, men for hvermannsen er det liksom sånn at vi har et begrenset budsjett. I min verden er det da diesel som er kongen på haugen, både ifht komfort, men også drivstofføkonomi og løpende service/vedlikehold. En viktig ting å notere seg: om du finner en bil som er grei i fht rust, ja da sørger du også for understellsbehanlding med løpende etterbehandling. Det koster litt å ta vare på bilen, men si at du kan ha pendlerbilen 4-5 år ekstra, kanhende mer, og kjøre den noen hundre tusen kilometer til, ja da er det skikkelig win-win! En god bil skal levere 4-500.000 km uten nevneverdige problemer gitt at du passer litt på den, ta vare på bilen og den tar vare på deg! Og jo lenger den ruller, jo bedre blir det totale regnestykket, etter så og så mange år kan du kjøre den til Knoksen og likevel le hele veien til banken!
Å tenke på "restverdi" og "innbytteverdi"? Irrelevant spør du meg, å bytte bil koster skjorta, stikkord overganskostnad. Ja, jeg må innrømme at jeg har solgt si halvparten av mine biler opp gjennom åra videre til neste lykkelige eier, etter noen hundre tusen kilometer, men da snakker vi altså skrap-pant. De øvrige har blitt til spiker, noen fordi de passer best til akkurat det, andre fordi trafikale idioter har kjørt på meg og smadret bilene mine. Sånt skjer. Men uansett: si at bilen din har rulla 500.000. Gitt at du følger oppskriften over, og har et kjøremønster som innebærer si 90 % langkjøring, slik det normalt sett vil være med 30.000+ til jobbkjøring, pendling, whatever i året - ja da du i sannhet le hele veien til banken.
Det eneste jeg kan tilføye ifht Bennys kloke anbefalinger, er å tenke "bredt", gjerne i retning av det jeg kaller skjulte perler: f.ex Citroen har mange feiende flotte biler med det som vel kan hevdes å være blant markedets desidert beste dieselmotorer under panseret. Men siden Citroen ikke er spesielt populært i Norge, får du mye bil for pengene! Det samme gjelder i noen grad Peugeot, og merk deg, begge blir understellsbehandlet når de kommer til Norge....det gjør dem til rene Kinder-egget: flotte biler med høy komfort, heia Frankrike, du får nesten-ny bil for en rimelig penge (iallefall nyere enn du ellers ville fått) og du får en svært så pålitelig, grei bil! Ellers har vi jo Ford da...som av en eller annen grunn er mindre populær. Men dieslemotorene leverer de - og etter 2015 er til og med automatkassene forbedret. Dernest er Opel en skult perle, takket være en importør som i stor grad har gitt beng i kundene, er Opel som merkevare skikkelig ødelagt i Norge. Det ...
Spurt: 2022-05-13 10:30:33 +0100
Sett: 86 ganger
Sist oppdatert: May 13 '22
