Tja, det kommer an på flere ting, en av dem er hvor sterkt du er knyttet til bilen din, dernest hvor mye kjøper synes bilen er verdt - eller sagt på en annen måte - hvor mye han er villig til å betale. Bilens faktiske stand er også så absolutt relevant, man skal ikke ta overpris for en bil bare fordi man "kan": det må være et samsvar mellom bilens stand og prisen liksom.
En ting jeg ville hatt i bakhodet, om jeg ellers ville selge min øyensten, var at det er overveiende sannsynlig at bilen får det godt når den kommer tilbake til en tidligere eier i moden alder. I min verden betyr akkurat det mer enn noen tusenlapper fra eller til. Men så er jeg ikke ung og blakk heller lenger - hvor "grei" du kan være er selvfølgelig et spørsmål om din egen økonomi. I ditt sted ville jeg - gitt at du virkelig vil selge bilen - spandert en NAF-test, minimum 60-punkters test, gjerne stor test, da har du dokumentasjon for bilens faktiske stand og ikke minst, du opptrer realt og ryddig overfor den potensielle kjøperen, som en ekstra bonus får du dokumentert at du har oppfylt din opplysningsplikt, win-win for alle! Når det gjelder prisen, får du en pekepinn om du titter på finn: https://www.finn.no/car/used/search.h...
Etter min oppfatning er altså bilens faktiske stand av større betydning enn kjørelengde, uansett om den er relativt ny eller som her, i godt moden alder. Du kjenner din egen bil godt, ta en vurdering ifht de andre her, gå gjerne i dialog med herremannen som kan tenke seg å kjøpe bilen, og finn en pris der dere begge blir fornøyd. Verre er det ikke. Jeg merker meg ellers at biler i tilsynelatende god stand av denne sorten etter alderen har en respektabel pris. Rett nok vil nok noen si at dette ikke er en "klassisk Volvo", men du og du, det er en feiende flott bil, langt forut for konkurrentene den gang den var ny!
