Er dette en bil å gå for?

rediger

Gitt det faktum at vi befinner oss i en situasjon der listen over usikkerhetsmomenter i den gloable forsyningsituasjonen er lengre enn en tiårings ønskeliste til julenissen, er det overveiende sannsynlig at du bør ha is i maven når det gjelder denne greia med leveringstid på nye biler generelt en god stund! Sagt i klartekst: foreløbige, meget optimistiske prognoser legger til grunn en reduksjon i produksjonen av nye personbiler på rundt 5 millioner biler de neste 2-3 åra. Det høres ikke mye ut ifht en total produksjon på rundt 80 mill biler, men tro meg, dette kommer til å merkes - ikke minst i et relativt sett mikroskopisk marked som Norge jo er! Det som er virkelig dumt, er at denne prognosen egentlig bare legger til grunn konsekvensene av de problemene vi hadde i forsyningskjeden for halvledere etter pandemien.

Mao tar man ikke høyde for konsekvensene av at det geopoltiiske spillet bikka over i en geopolitisk katastrofe for en måneds tid siden, og man tenker ikke engang på konsekvensene av den absurde eskalaleringen av handelskrigen vi har sett den siste måneden. Lista over kritiske innsatsfaktorer der en betydelig del av verdens forbruk dekkes av den russiske føderasjon, er lenger enn et vondt år! Og nei, det er faktisk ikke sånn at det er "bare" å etablere nye verdikjeder, enn si erstatte russiske leveranser med "økt produksjon" fra "andre" leverandører. Sagt i klartekst: selv om vi skulle være så heldige at det bare blir et delvis bortfall av si et fåtall innsatsfaktorer, er det rimelig klart at vi går minimum to-tre spennende år i møte før vi - med litt flaks - kan snakke om en tilnærmet normal leveransesituasjon igjen. Optimistiske - med trykk på "optimiistiske" - prognoser legger til grunn en reduksjon i produksjonen av personbiler på rundt 5 millioner de neste to-tre årene. Satt opp mot en totalproduksjon på ca 80 mill høres ikke det spesielt mye ut, men be advised, vi har vært vant til en årviss økning i produksjonen - nå ser vi altså hen mot en vesentlig reduksjon. At det kommer til å merkes godt på bla leveringstidene - ikke minst i et såvidt begrenset marked som det norske markedet - er hevet over tvil.

Men denne prognosen er optimistisk - den forutsetter egentlig at det ikke skjer spesielle endringer i forhold til de problemstillingene vi allerede hadde etter pandemien. Om vi får helt eller delvis bortfall av leveransene av nikkel, palladium, neon fra den russiske føderasjon de nærmeste månedene - ja da vil det virkelig svi for verdens produsenter av batterier og halvledere. Og skulle f.ex Europa oppleve helt eller delvis bortfall av russisk olje, gass, kull, ja da vil store deler av Europas bilindustri alene av denne grunn måtte gå ned for telling i kortere eller lengre tid.

Det er altså en tid for å sitte rolig i båten, og Fisker, som jo er en "ny" og liten produsent, har ikke verken etablerte forsyningskjeder eller økonomi til å komme i gang, enn si komme inn i markedet, med det aller første. Sånn er det ... (more)