Kloke ord fra Kamerat K her, man skal alltid se på helheten i famileøkonomien....når man har skaffet seg familie, attpå til småbarn, da er det mange ting som er mye, mye viktigere enn bil. Jeg prioriterte hus og mat på bordet i den fasen av livet, bil og ferier lå langt nede på lista!
Jeg registerer at du grubler på dette med lån, nedbetaling, indirekte også rentekostnad, vs dette med nedskrivning og verditap. Det enkle svaret er at det, som Kamerat K egentlig sier, ikke er spesielt lurt å lånefinanisere en bil som er et hakk eller tre dyrere enn man egentlig har råd til. Berunnelsen for dette kan man formulere på mange måter, men til syvende og sist er det sånn at i Norge er det politisk vedtatt for sånn omtrent 70 år siden at bil skal være "luksus", mao skal det virkelig svi for Ola Hvermannsen å eie og bruke en bil! Derved blir bil om mulig en enda dårligere "investering" enn i andre land, og jo dyrere bilen er, jo mer betaler man egentlig i avgifter! Om bilen i stor grad er lånefinansiert, ja da gjør man også banken glad på bekostning av familiebudsjettet.
Ja, det er "lav rente" i disse tider, men hvor lenge vil Adam være i paradis? Igjen, uansett hvor "lav" renten er, en dyr bil = avgifter opp og i mente. Bordet fanger uansett, og riset bak speilet er at rente kommer til å stige igjen. Legg til at vi står midt i en pandemi: det innebærer at den kloke tar høyde for at det kan skje ting i inn- og utland som påvirker både samfunnesøkonomien generelt og familieøkonomien spesielt. Sagt på en annen måte: se på helheten...har man boliglån som utgjør mer enn 50 % av boligens nøkternt realistiske salgsverdi i dag, skal man definitivt ikke ta opp et billån som utgjør 25 % av salgsverdien på en gjennomsnittsbolig....ref alle "smartingene" som gikk hen og lånefinaniserte Tesla X med gjeldsandel over 100 % i de mest groteske tilfellene. Nei, jeg ser ingenting som tyder på at du er i den klubben, tvert om ser en klok mann som tenker litt lenger enn nesa rekker og faktisk ser fremover, den skal du ha! Hadde nær sagt, fortsett sånn!
Om vi ser spesifikt på dette med verditap: dette er litt spesielt i Norge: skyhøye avgifter gjør noe med både bruktpriser og verdifall. Noe forenklet sett er verdifallet er relativt høyt de første to-tre åra, deretter flater det ut og er relativt sett nokså konstant (sett i prosent i forhold til bilens restverdi ved inngangen til "regnskapsåret) inntil bilen er 10-12 år. Deretter vil faktorer som bilens faktiske stand i stor grad være med på å definere bilens restverdi, her er rust den desidert største showstopperen, dernest motorhavari, girkassehavarier og andre virkelig kostbare reparasjoner.
Den enkle måten å se det på, er at på en to år gammel bil vil første eier ta den relativt sett største delen av verditapet, mens kjøperen kan le hele veien ... (more)
