Bilen er jo ikke engang innkjørt, du kan forvente at den er problemfri minst 100.000 kilometer fremover, eller si 5 år med en typsik kjørelengde. Tenk på et tall...om du betaler 200.000 for den, blir det et verditap på 40.000 i året om du kjører den til hoggeriet om 5 år. Det er omtrent på høyde med verditapet på en kompaktbil i samme tidsrom, og vesentlig mindre enn verditapet på en elbil. Om du legger et slikt regnestykke til grunn, har du ikke lagt forventningene for høyt...det er en fornuftig tilnærming.
Normalt sett bør du kunne rene med å komme bedre ut. Det du likevel bør skrive på veggen, er at luftjæring koster å reparere når det først går gæli. Å kunne skru sjæl, eller ha gode venner eller en god verkstedsforbindelse, kan være gull verdt...ikke minst fordi delene koster vesentlig mye mindre om du kjøper dem fra tredjepartleverandører...eller importerer dem sjæl fra Tyskland.
Når det er sagt, gitt at det du nevner kan dokumenteres eller verifiseres, gjerne også bilegges en tilstandrapport, ville jeg ikke hatt veldig stor angst for å kjøpe en slik bil. Den er bygd som et pengeskap, den er et virkelig landeveislokomotiv med en herlig motor, og har "nok" utstyr uten å være overlesset. Det er også en sikker bil...i tillegg er det de facto en mijøvennlig bil...for dem som er opptatt av sånt. Ja, du kan risikere en regning på noen titusenlapper om MacMurphy slår til, men både motor og drivverk forøvrig er gjennomgående bra. Du kan selvøflgelig satse på en konvensjonell A6 TDI Quattro isteden, uten luftfjæring, men det koster uansett å være kar...dette er komplekse biler, dog fungerer de i stor trekk greit. Med et forbehold: har du magert budsjett: gå for søskenbarnet Passat isteden...eller Skoda Octavia / Superb...da får du deler og vedlikehold til Kiwi hhv Ikea-pris :-)
