Revisjonshistorikk [tilbake]

En pen måte å si det på er at vårt lille Norge i stadig større grad er underlagt Brussel. Og der nede i Brussel har man om mulig enda større grad av symbolpolitikk der mantraet "for miljøets skyld" brukes minst like ofte som på det kgl norske storting! Sånn er det bare, og det får vi ikke gjort noe med sånn uten videre. Det eneste vi kan gjøre er å krysse fingre og tær for at tilstrekkelig mange skal få øynene opp for dette før neste stortingsvalg. En helt annen ting er om det finnes partier som har evne og vilje til å gjøre noe med dette.

Når det gjelder dette med etanol, har det jo vært i utstrakt bruk som drivstoff over store deler av verden, se hen til Mexico, Brasil, Cuba, for ikke å forglemme Sverige. Ja, på et amerikansk forlag utga man for rundt 40 år siden en spennende bok med tittelen "Hjemmebrennerens guide for bruk av hjemmebrent for bruk til bilen"! Som avholdsmann og medlem av gjerrigknarkenes landsforbund hadde jeg noen tanker om å gå i gang med dette og kjøre min daværende Moskwitch på nettopp det: hjemmebrent. Som mange ikke vet, Moskwitch og forsåvidt Lada var langt på vei forberedt for "mulitfuel", med bla en oktanvelger på bensinpumpa. Greit nok, jeg tok til vett og konverterte til diesel isteden, men om vi ser hen til Sverige, har man hatt biler med innsprøytringsystemer som er forberedt for multifuel gjennom en årrekke. Noe stort hokus-pokus er ikke dette, bortsett fra nevnte bok hadde jeg en rekke artikler over emnet, til og med flytskjemaer for hvordan man skulle gå frem for å tilpasse bilen til forskjellige blandingsforhold med etanol.

Men, som du nok tenker på her, en ting er dette med tenningsproblematikk og forbrenningstemperatur, a complete different matter er etanolens virkning på slanger og pakninger i såvel drivstoffsystemet generelt som drivstoffinnstrpøytingen. Dernest er det forsåvidt som noen hevder, at etanol på tanken løser kondensproblematikken. Den bisetningen som mangler, er at joda, man reduserer kanhende kondensproblemene i drivstofftanken, men som vi vet, konsekvensen er at vannet blir til ørsmå perler som følger med frem til drivstoffilteret. Om det skulle oppstå for stort undertrykk i filteret, som det jo gjør om filteret blir tettere og tettere over tid, ja da suges vannperlene gjennom filteret. Det er dårlig karma for innsprøytingsystemet, og er den primære grunnen til at det ikke er spesielt smart å bruke kondensfjerner på innsprøytingsmotorer. Nå blir vi altså tvunget inn i et regime der vi bokstavelig talt kjører på kondensfjerner, dette vil som et minimum betinge at man er meget, meget nøye med å bytte drivstoffilter jevnlig.

Det derre med slanger og pakninger er verre, du har antagelig en eller flere eldre biler, gjerne hobbybiler som står i vinteropplag. Ikke bare vil tanken stå der med en salig blanding av etanol og bensin, denne blandingen vil også finnes hele veien fra tanken og like frem til forgasser(ne) evnt innsprøytingsystemet. At 5% ikke er spesielt mye, er så sin sak, og nei, det vil neppe gi problemer med tenning etc, men at det er mer enn nok til å påvirke gummi og pakninger - det er overveiende sannsynlig. Nå er jo dette en relativt ny problemstilling, som kommer til å sige inn over oss i løpet av året. Det vil innebærer en skikkelig blåmandag for mange med samme problem som deg. I mellomtiden tenker jeg tanken på at "miljøbensin" kan være verdt å undersøke nærmere. Ikke "miljøbensin" av den sorten som inneholder 85% sprit eller noe sånt, nei, jeg tenker på akrylatbensin. Det er jo flittig brukt av mange som har "operative" kjøretøyer stående over lang tid - stikkord forsvaret - hhv oss som ikke gidder å tappe plenklipperen eller motorsaga før vinteren.

Nå er jeg ikke kjemiker, og jeg har ikke tilgang til spesifikk varedeklarasjon for alle variantene over temaet akrylatbensin her og nå, men når jeg leser denne generelle artikkleen, tenker jeg at oi, her ser det iallefall ut som om det kan være et rent petrokjemisk produkt: https://no.wikipedia.org/wiki/Alkylatbensin

Det er jo så enkelt som å kjøre tanken ned og tappe resten før vinterlagringen, fylle på si en 4-5 liters kanne med akrylatbensin, starte motoren og la den gå lenge nok til at du får erstattet bensinen som er i systemet med akrylatbensin. Nei, det løser ikke problemet med sommerhalvåret, men bilen står iallefall ikke med etanol som tærer vinteren igjennom. Om du bare kjører noen få hundre kilometer i sommerhalvåret med hobbybilen, kan du jo også vurdere å kjøre på akrylatbensin, koster flesk, men avhengig av hvor utsatt drivstoff-systemet er ifht pakninger mv, er det kanhende verdt det. En annen løsning som jeg nok hadde vurdert om jeg fremdeles hadde hatt min kjære Moskwitch, hadde vært å gå gjennom drivstoffsystemet og forgasseren og bytte ut gummislanger og pakninger med nyere løsninger som er mer motstandsdyktige ifht etanol. Med en eldre bil er dette absolutt en overkommelig oppgave, jeg mener å erindre at dette iallefall var nevnt i de artiklene jeg hygget meg med for 40 år siden.

The Bottom Line er at dette uansett vil være løsbart, men hvilken løsning som passer best vil i stor grad avhenge av såvel hvor mye du bruker bilen som av hvor gammel den er. En bil med forgassermotor vil naturlig være greiere å ha med å gjøre her enn en innsprøytingsmotor. Og nei, vi får neppe gjort noe med dette, men det er lov å håpe at det er mange nok som har behov for ubsudlet 98 oktan til at det iallefall blir tilgjengelig på et eller annet vis. Vi krøsser fingre og tær!