1 | opprinnelige versjon |
Disse feiende flotte bokstavkombinasjnene har som så mye annet, forsvunnet et sted på veien. Hvem husker vel ikke disse ekstra gilde bokstavene som preget både hekken på litt finere varianter av populære bilmodeller! Ja, noen ganger tok man den helt ut og plasserte et par ekstra bokstaver både her og der på disse de luxe og grand luxe versjonene, fint skulle det være! Litt farger kunne man også finne på å bruke, rødt var en populær tilleggsfarge for riktig å vise at Opel Rakett 1900L virkelig skilte seg ut! Og Ford spanderte like godt enda flere bokstaver, det var ikke måte på! Når sant skal sies, var det vel ikke stort mer enn enn litt større motorer og kanhende klokke i dashbordet og lighter som skilte mellom bilene med og uten "L" hos Opel!
Skal vi være ærlige, dreide dette seg mest av alt om en dash modellpleie og kreativ markedsføring, i en tid der det på ingen måte var så enkelt som å krøsse av i en lang liste med forskjellig utstyr og få en "skreddersydd" bil. I store trekk var bilene ganske så like, man produserte så og så mang biler som hadde f.ex 1700-motor, en del færre med 1900 motor samt klokke og lighter. I tillegg hadde man selvfølgelig varianter over temaet 2 og 4 dører samt sedan og stasjonsvogn, og dett var dett. Sånn var det fra 50-tallet og til langt inn på 90-tallet om vi skal være litt djevelens advokat her, og som vi vet, Norge var annerledeslandet fremfor noen her, bortsett fra kanhende Danmark hadde ingen andre land heftigere avgifter enn Norge! Et finurlig avgiftsystem som straffet kundene kraftig på pungen for hele gullrekka fra litt mer hestekrefter, vektavgift og ikke minst verdiavgift, hadde mange snodige utslag, dette gikk naturlig ut over motorstørrelsen, men også alt som kunne minne om "utsyr" ble ribbet vekk for å få ned prisene! Toppen av lykke var at dette også gikk på sikkerheten løs, sikkerhetsbelter i baksetet, stålbjelker i dørene, H4 lykteinnsatser, lyktepussere - alt dette og mer til ble i beste fall fryktelig dyrt i Norge - om produsentene i det hele tatt våget seg på å prøve å få det inn! Se bare hen til vinduspylertankene på norske biler fra dengang da, der ute i Europa hadde bilene 4-5 liters tank og elektrisk spyler, norske kunder ble avspist med en knøttliten blære med en knapp liter og fotpumpe! Helt fantastisk! I det hele tatt, fra politikerne oppfant begrepet "Luxus" på 50-tallet og bestemte at bil skulle være rådyrt i Norge, ble etthvert spesielt bokstaven "L" for "Luksus" vært ovseleg eksklusiv i Norge! Så får det heller være at bla vår alles kjære Moskwitch fra tidenes litt litt ut på dagen faktisk hadde mer "utstyr" enn selveste Opel Kapitan "L" i de tider! Herunder slike ting som radio, liggeseter, 12 volt elektrisk anlegg og så videre! Nå har jeg dessverre ikke prislistene fra 1960 pluss/minus i samlingen lenger, men tro meg, det var en massiv prisforskjell mellom Moskwitch og "de andre"!
Greit nok, disse bokstavane var blant oss til langt ut på 90-tallet, ja i noen sammenhenger var de med oss like hen til vår tid, ta en titt på stussen på vår alles kjære "TDI" fra VAG, der er det litt rødt innimellom for å fremheve motorvariantene! På modeller med firehjulstrekk henger man også på et ekstra merke, det er ikke måte på! Og når vi tenker etter, det er faktisk ikke bare Lada som hang på "5-speed" for å skryte av girkasse med 5 gir en gang i tiden! I det hele tatt, kreativ markedsføring for å lokke til seg kundene har det ikke manglet på! Men etterhvert som tidene endret seg, har en god del bilmodeller - i Norge hindrer avgiftsystemet effektivt det norske folk fra å kunne skaffe seg de ellers rimeligste modellene - fått mer og mer "utstyr" som standard....eksempelvis nevnte liggeseter....som Moskwitch allerede lanserte i 1957 på sin feiende flotte sedan! Vekommen etter, ikke sant? Moskwitch hadde forøvrig et design som ga en næmest "flat" dobbeltseng inne i bilen, det er liksom ikke helt dagligdags på nåtidens biler det heller1
Men - tilbake til bokstavene - nå er det jo litt anerledes med dette med "utstyr", det er mer valgfrihet, mer skreddersøm. Dette er gjort mulig gjennom robotiserte produksjonslinjer og en uhyre kompleks logistikk, der bilene blir satt sammen nærmest av legoklosser, man kan altså et godt stykker på vei skreddersy sin egen bil. Tesla har tatt det enda et hakk lenger, der er mange funksjoner lagt til software, der kan kunden kjøpe funksjoner etterhvert! Ja, enkelte andre fabrikanter har til og med lansert abonnementstjenester på forskjellige funksjoner! Alt dette høres jo fantastisk ut, ikke sant? Men, det er et "men" her, det blir liksom ikke så lett å selge en "L" eller GL" lenger! Der har man funnet på noe genialt, man selger forskjellige "utstyrspakker"! Disse pakkene får det ene fantastiske navnet etter det andre, noen ganger har det vært det reneste smørgåsbordet med fantasifulle navn, det ene mer eksklusivt enn det andre, Volvo topper vel lista her, men heller ikke Skoda er helt borte, og er det noe som virkelig får kundene til å gå mann av huse, er det nyordet "special edition"! At det eneste "eksklusive" er prisen og et par klistremerker, se det forsvinner i gleden over å kunne kjøpe en bil som angivelig kun er produsert i noen tusen eksemplarer! Dette går som mye annet, i bølger, nevnte Volvo har i Norge tatt et skritt tilbake og lansert "Plus" hhv "Ultimate" som betegnelse på det som i realiteten er en helt vanlig bil og en bil med litt "ekstrautstyr"....kanhende ikke lighter er så moderne lenger.....nå kaller man det 12 volt uttak isteden....og hiver gjerne på en USB ladekontakt eller to, eventuelt en billig vekselretter så har man 220 Volt i bilen også!
The Bottom Line er at nei, bokstavene du nevner har ikke forsvunnet, de har bare fått en litt annen innpakning. Dernest har bilbransjen og lobbyistene blant oss skapt nye, kule begrep som kan få bilkundene til å åpne lommeboka litt ekstra, eksempelvis merkelappen "SUV".....med underbetegnelser som "Alltrack", "Allroad" og hva det nå heter alt sammen! Legg til merkevarebygging som det Toyota har klart med sin Landcruiser, enn si Lexus, ingen over ingen ved siden! Ja, så har vi fabrikanter som stiller i en egen klasse, den godeste Elon Musk har jo nærmest skapt en kult rundt sin Tesla! Godt jobba, det skal han ha, selv om det kan diskuteres om en hvilken som helst Tesla egentlig gir noe mer "ekstra" til kundene enn eksempelvis den vel første Opel Rekord 1900L i 1966. Tidene forandrer seg, bilkundene likeså, jeg tenker at min gamle far nok hadde minst like mye glede av sin feiende flotte nye Moskwitch i 1958 som de som f.ex fikk utlevert en feiende flott Tesla model Y uten ryggekamera (uff og uff!) forleden og attpå til opplevde at den blanke og fine bilen gikk kraftig ned i pris i ettertid! Sånt gjør noe med både grunnstemningen av glede og luksusfølelsen, ikke sant :-) ?
For min del går jeg litt mot strømmen. Ja, jeg gikk nok litt berserk når jeg for første gang i et langt liv kunne flotte meg med å kjøpe ny bil for noen år tilbake, jeg gikk for en dyr variant av vel Europas mest "folkelige" bil, i tillegg krøssa jeg av for det meste i utstyrslista, men i bunnen lå altså at jeg ville ha en bil med optimal driftsikkerhet, god fremkommelighet og høyt sikkerhetsnivå. Siden jeg har sansen for bilferie på såvel sydligere breddegrader som i den russiske føderasjon, foretrekker jeg imidlertid en mest mulig diskret bil. Derved krøssa jeg av i en rute til: min bil har ingen merker som sladrer om verken modell, utstyr eller motorversjon. Jeg valgte også bevisst de kjedeligste felgene med standard dekkdimsjone - igjen - mest milig diskret. Ja, jeg hadde egentlig tenkt meg en mer eksklusiv modell "med alt", men så kom jeg til å prøvekjøre en unevnelig, passe stor bil og oppdaget at "oi", den gjør pinadø alt veldig godt! Den er ikke "best" og "mest eksklusiv" på noe som helst, men jeg kom tilbake fra prøvekjøringen med et smil som gikk fra øre til øre, siden har jeg hatt dette fjollete smilet hver eneste gang jeg setter meg i denne bilen! Ikke er den "moteriktig" - stikkord "SUV" - ikke er den politiske riktig - stikkord "diesel" - men den er riktig for meg!
Poenget? Alle disse bokstavene, all denne markedsføringen, det er der i aller høyeste grad fremdeles, men til syvende og siste dreier det seg om å ha en klar og sterk oppfatning av eget kjøremønster, egne behov, og velge bil ut fra det. Jeg vil våge å påstå at jeg er like fornøyd med min folkelige stasjonsvogn med dieselbrenner under panseret som min avdøde far var med sin kjære Moskwitch dengang da. Der ligger min "L" for luksusfølelse, takk for et klokt spørsmål som er verdt å reflektere litt over! Ellers var det en artikkel over emnet her på Broom for en tid tilbake, men jeg husker ikke nok av overskriften til å klare å søke den opp i farta.