Revisjonshistorikk [tilbake]

Som en bruktbilselger tenker (men ikke sier høyt), enhver bruktbil er verdt det den største idioten er villig til å betale for den. Derfra til en reell salgsverdi er det ofte et godt støkke, men jeg ville sjekka utropspriser på finn, satt opp et regneark og ikke minst, tatt relevante faktorer med i bildet. Da får du et kvalifisert gjennomsnitt, og ja, du har litt utstyr, det gir et ørlite pluss. Vil du ha et bedre grunnlag, se gjerne hen til Tyskland også, om ikke annet, så for å ha en korreksjonsfaktor. Det som er veldig dumt, er dels at både forsikringsbransjen og bilbransjen i stor grad benytter seg av "Rødboka", som langt på vei er et bestillingsverk som er utformet på en slik måte at den egentlig er utformet på en måte som gir lavest mulig innbyttepris / erstatningspris. En del av dette spillet er at man ofte tar utgangspunkt i deler av landet der tilbudet av bruktbiler er større enn etterspørselen, dernest vurderes ekstrautstyr til en slikk og ingenting, og ikke minst, det vi kan kalle "slitasje" - kall det gjerne nedskrivning som en følge av kjørelengde - blir blåst opp gjennom bla å legge en årlig gjennomsnittlig kjørelengde på typisk 12-14.000 km til grunn. At bilen din er kanhende to år gammel og er kjørt 100.000 i året som taxi og med letthvet har tyve år til på veien med derav følgende reelle bruksverdi, se det betyr ingen ting , her vil din bil i ytterste konvesekvens bli forsøkt vurdert som "utslitt"!

Det er da du tar en titt på forsikringsvilkårene, der det som regel står noe i retning av at en erstatning skal utmåles ut fra hva det faktisk koster å gjenanskaffe en mest mulig tilsvarene bil. Det inkluderer registreringsavgift, det inkluderer forhandlers tillegg, det innebærer strengt tatt "på ruta pris" hos forhandler. Det er faktisk det forsikringspremien blir beregnet på grunnlag av! Men hvilken overraskelse, i det øyelbikk bilen blir kondemnert (det "lønner seg " lynkjapt for forsikirngselskapet!), ja da oppdager du sannheten i reklamen " en forsikring har en pris før, en helt annen pris etter" en skade! Og takstmennene, ja de er ikke bare kjøpt og betalt av forsikringsbransjen, de er også LÆRT OPP av forsikringsbransjen! Og gjør de ikke "jobben" deretter, ja da er de på NAV i morra!

Rett skal være rett, det finnes seriøse aktører her også, men jeg regner med at bakgrunnen for ditt spørsmål her, er at du har fått et "tilbud om erstatning" ganske kjapt, og det "tilbudet", det er liksom ikke nok til å kjøpe en tilsvarende bil! Det føles rett og slett som om du står med lua i handa og får en innbyttepris, eller enda verre, du står med gråten i halsen for å selge vraket til en oppkjøper. Og i bunnen av dette "tilbudet" står det ed små bokstaver: "endelig oppgjør", kanhende også et par fraser til som i realiteten innebærer at saken allerede er oppgjort med utgangspunkt i skylddeling - selv om du skulle ha fått en motpart som vrenger over i din kjørebane i fleisen. Tro meg - det er selskaper som spekulerer i dette - og sitter samme selskap på begge sider av bordet, ja da er det vanlig praksis! Et spesielt forhold med det norske markedet er at mange selskaper har samme eiersekap....trenger jeg si mer? Gjett hvorfor forsikringsbransjen har milliardoverskudd!

Greit nok, det som er uheldig, er at du ofte blir persona non grata i det øyeblikk du IKKE skriver på dette "tilbudet" og aksepterer selskapets premisser. Da havner saken din hos "avdeling for vanskelige saker", der bytter man bla saksbehandler hele tiden, og påfallende nok, ingen av dem svarer, verken på telefon, telefax, rekommendert brev, mail, ja, man driter i om det så er en advokat med i spillet! Til og med om du skulle få medhold i finansklagenemda gir man beng! Igjen - i unevnelige selskaper! I korthet spekulerer man i å trøtte ut kundene og at den prosesuelle risikoen gjør at kundene gir opp!

Og der er det faktisk et vesentlog moment: ja, du har normalt sett en rettsdekning i din bilforsikring, opp til typisk 100.000 eller deromkring. Men en eneste runde i tingretten koster lett mer enn dette, og taper du, må du dekke motpartens saksomkostninger. Og tape - det er i aller høyeste grad mulig, også retten er i stor grad påvirket av de premissene og føringene forsikringsbransjen har etablert. Du skal mao ha en veldig god sak og gjøre de rette tingene i rett rekkefølge for å vinne frem. Og hvilken overraskelse, selskapet - som jo før på en drøss advokater - anker bare på pur f....! En runde i lagmannsretten koster lett en kvart million! Der ligger altså den prosessuelle risikoen - om tvisten bare dreier seg om bilskaden, ja da er det neppe verdt risikoen. Kynisk, men dessverre så sant, så sant.

Ja, forliksrådet kunne vært et alternativ, men forsikringselskapet gidder sjelden å møte. OM du får medhold? Ja da stevner man deg for tingretten på null komma null. Igjen: man speukluerer l i å trenere, man spekulerer i å bruke egne, økonomiske og juridiske muskler for å frata kundene den avtalefestetede, rettmessige erstatningen.

Ja, satt litt på spissen, igjen, det finnes seriøse aktører der ute også. Det finner du rimelig kjapt ut, mitt generelle råd er å være ærlig og korrekt i enhver sammenheng og sørge for å gjøre de rette tingene i rett rekkefølge. Herunder er det ikke uvanlig at det er personkade og skade på andre eiendeler med i bildet, spesielt personskade er kritisk å holde styr på! Dvs oppsøke lege SNAREST - har det gått mer enn si 5 dager (husker aldri tallet her, mener det i trakten av 5 dage) har du tapt din rett, da vil selskapet hevde at skaden skyldes andre forhold! Hos legen må du få det minste "vondtet" inn i journalen", og igjen, tro meg, gjør det LITT vondt i ryggen eller nakken osv osv, ja da blir det som regel bare verre fremover. Er det personskade og/eller omfattende skade på eiendeler med i bildet, ja da er første bud å sette opp en ryddig oversikt på papiret og oppsøke en advokat med relevant spisskompetanse - fortrinnsvis en av NAF sine samarbeidspartnere der du bor - og innhente et fritt rettsråd. Er du NAF-medlem, får du 2x45 minutter til dette, ellers får du si en halvtime til tre kvarter. Og ja, NAF tipser det som regel om du lokale advokater om du ringer og spør.....og du kan lete litt på nett også.

ER det kun bilen...? Ja da er det litt bop-bop. Bilen er egentlig det enkleste her, du gjør den jobben jeg har nevnt innledsningvis, klarer du å komme i en konstruktiv dialog med takstmannen, ja da er det fornuiftig å forsøke å komme frem til et komprmoss som begge parter kan leve med. For deg betyr det kanhende å svelge en liten kamel, men be advised, du må vurdere helheten her! Ja, er det store forskjeller, i størrelsesoren hundretusener eller som et minium, noen titusenlapper, da kan det være verdt en større innsats. Det som er cluet her, er kollisjonens forløp. Har du en god sak, der motparten f.ex har vrengt over i din kjørebane, hjelper det godt på, kfr at skyldeling også er noe som koster deg store summer. Da har du en god grunn til å legge tid og ressurser i saken, om ikke gå til retten, så iallefall svi av rettshjelpsdekningen i bilforsikringen.

ET PUNKT TIL som i aller høyeste grad kan være tungen på vekstkåla, er om det er opprettet en politisak ifht hendelsen. Selv om motparten har opptrådt grovt uaksomt, vil det ta tid før politiet avgjør saken, og be advised, det kan være formålstjenlig at en advokat purrer underveis - stikkord for å unngå at saken blir henlagt. Dernest er EGNE BILDER fra skadestedet en klar fordel. Har du IKKE tilkalt politiet og bedt dem om å opprette sak, har du IKKE kamera i bilen og sørget for egne bilder, ja da mangler du iallefall et par ting som kan være veldig, veldig greit å ha! Igjen - tro meg- selskapene kan hive ut de mest utrolige påstander! F.ex kan en høyhastighetskollisjon bli forsøkt redusert til nærmest "gangfart"! Om du IKKE har bilder og politisak osv osv - sørg for å ta bilder av bilen slik den fremstår i dag! GODE BILDER - IKKE MOBILBILDER. Få frem ALLE VINKLER. Kanhende du ikke får bruk for dem, men bedre å ha og ikke trenge enn det motsatte!

For ordens skyld: etter rundt 45 år der det er flere tiår siden jeg logga over 1,5 millioner skadefrie kilometer som mer eller mindre yrkesjåffør og farente fant, har jeg sett og opplevd de mest forunderlige krumspring fra såvel kreative motparter som enda mer kreative forsikringsaktører. Mine anbefalinger har jeg dels lært på den harde måten, dels lært gjennnom artikler i bla "Motor", der har man med jevne melllomrom dette temaet oppe. Gamle årganger av "Motor" er tilgjengelige på bladets hjemmesider. Ja, jeg har selv brukt år på konkrete saker, og det kan aldri gjentatt nok: vær ærlig og korrekt, gjør de rette tingene i rett rekkefølge, få proffesjonell hjelp der det måtte være påkrevet, og glem aldri den proessuelle risikoen: stikk fingeren i jorda, vær nøkternt realitisk og velg rett tid for å inngå et forlik. Ofte kan det være når en avgjørelse i en politisak forligger: står ordene "grov uaktsomhet" ifht motparten i overkriften, ja da vil selskapet ofte se skiften på veggen og være villig til å inngå et forlik som er om ikke "perfekt", så iallefall et greit komprmoiss.

Du er mao ikke den første som har opplevd et slikt pillement, for alt hva det måtte være verdt, lykke til, det kan ordne seg!