Revisjonshistorikk [tilbake]

Sett fra et økonomisk ståsted innebærer dette med stor sannsynlighet en reduksjon av din netto disponible livslønn i 7-siffret størrelsesorden. Du jobber mao gratis i flere år. Gitt at du hadde fått alternativene presentert på det viset: ville du sagt "Ja, jeg vil jobbe gratis"?

Dette fremkommer dels gjennom det faktum at du ved å selge fast eiendom og gå over til et leieforhold, først og fremst taper verdistigningen på egen bolig i årene fremover. Dernest er det å betale husleie egentlig penger rett ut av vinduet. Ja, du betaler forsåvidt for tak over hodet, men det er altså utleier som har gevinsten av verdistigningen på den boligen du leier, og tro meg, uteleier sørger for å ha en ikke ubetydelig "gevinst", det du betaler i leie er altså IKKE det samme som boligen koster å holde for utleier! I husleien ligger det pr defisjon en "fortjeneste" - altså differansen mellom hva disse kvadratmeterne koster for utleier - og det du betaler.

At du hiver pengene i en "bildrøm" gjør det ikke bedre, tvert om. Vi snakker om en relativt ny bil som neppe vil få "samlerverdi" med det første, det er faktisk ikke rasjonering på verken Porsche generelt eller 911'ere der ute. Sånn bortsett fra innkjøpspris og derav følgende kostnader, tilkommer løpende vedlikehold, service og driftskostnader, bagateller som bittelitt dyrere forsikring....voooooooooooooops.......dette ble dyrt gitt! Legg til den gullrekka du nevner med biltreff her og biltreff der, kanhende "oppshining" av bilen forut for hver gang du vil ut og bruse litt med fjærene - vi snakker om veldig, veldig store kostnader.

At det er "verdt" det? Et rungende nei, verken fra det økonomene vil kalle "laternativvurdering" eller i forhold til det vi noe kynisk kan kalle "livskvalitet". Sånn bortsett fra at du forsaker veldig, veldig mye annet, herunder bostandard, setter du deg selv i en situasjon der du altså de facto taper en betydelig del av din livslønn, i samme størrelsesorden som om du hadde gått personlig konkurs eller noe annet festlig. Ja, du kan kanhende finne et "alibi" for dette og innbille deg selv at dette ikke vil bety så mye i forhold til "gleden" over å se de beundrende blikkene fra "gjengen", enn si grønnfargen i trynet på naboen, eller for den sakens skyld, flokken med smårips som ser langt etter deg og bilen i dann og vann, men over tid vil den søte kløe bil til en surere og surere erkjennelse av at nei, dette skulle du aldri ha gjort. Det dumme er at når det først er gjort, har du tatt en dragdriter som det egentlig ikke er noen spesielt "god" vei ut fra. Den kloke senker drømmenivået til et mer håndterbart nivå og sparer målbevisst og realiserer drømmen i en eller annen form over tid. Og går drømmen i dass, f.ex at du plutselig en dag møter den store kjærligheten og må velge, ja da har du muligheten til å velge. Det har du IKKE om det meste av bolgformuen din har seilt ut vinduet til leik og moro. Og verken "gjengen" eller "naboen" betaler moroa for deg!

Noe kynisk sett: vi lever bare en gang, for all del, men du kan ikke "bo" i en bil, det øker egentlig ikke livskvaliteten din verken på kort sikt eller lengre sikt. Ja, du lever kanhende bare en gang, om ikke hinduene har rett og du blir gjenfødt som det være seg munk eller Røkke, men livet er som regel langt nok til at du kan finne smartere kompromisser enn å hive ut dine surt erhvervede kroner på leik og moro. For min del lærte jeg denne leksa med overhissige motorsykler en gang i tiden, en av mine klokeste besltutninger noensinne var å kvitte meg med dritten før jeg ble statistikk og konvertere til bil. Opp gjennom åra har jeg vel ikke eid mer enn en håndfull biler, jeg mener ærlig og oppriktig at det å eie en god bil over mange år og kjøre den sånn omtrent 4-500.000 før man lar den gå videre til neste lykkelige eier eller blir spiker, alt ettersom, er en grei form for bilhold. Og gleden, den har jeg gjennom å ta sånn passe godt vare på bilene mine, ta vare på bilen og den tar vare på deg. En del av dette har vært at jeg er over gjennomsnittet god til å skru på bilene mine, og da er det liksom litt greiere med en grei, alminnelig bil enn en Porche, ikke sant? Først de siste åra har jeg kunnet "flotte meg" med å kjøpe ny bil til meg og konen, ja ,to-pack- en god kone fortjener friheten egen bil kan gi, ikke sant? Selv om mange nok ville kjøpt en dyrere bil til mannebil fremfor to biler. Men det dreier seg om livskvalitet, det dreier seg om å tenke lenger enn dagen i dag. Og min livslønn, den har altså gått i en annen form for livskvalitet, da har jeg kunnet stå oppreist gjennom vanskelige tider underveis og ha det greit, jeg har kunnet skaffe meg en utdannelse, sørge for barnas oppvekst, sørge for at gjelda er en saga blott når pensjonist-tilværelsen plutselig banka på døra, og ikke minst, om ikke være "rik", så iallefall ha til mat på bordet og økonomisk ryggdekning til å møte en tid som det vi er på vei inn i nå: galopperende inflasjon på alle nivåer.

Og nettopp dette siste er noe du bør ha klart for deg: det innebærer at den "planen" du skisserer, vil ha enda større negative konsekvenser for din fremtidige økonomi, din fremtidige livskvalitet. Sånn er det bare, det får du ikke gjort noe med, uansett hvor "moro" du kan ha det en stakket stund. Mitt generelle råd er å ha is i maven, med litt flaks får du et normalt, langt og godt liv likevel. Lykke til uansett!