1 | opprinnelige versjon |
Når du sier "100.000" snakker vi om en relativt ny Alfa, dette med "dårlig kvalitet" var dels en historisk greie, dels noe overdrevet. Ja, enkelte modeller hadde meget, meget seriøse problemer med rust, og det skal ikke stikkes under en stol at man hadde i overkant spenstige løsninger, men det dreier seg i stor grad om å behandle bilen deretter: se den gjerne som en litt temperamentsfull kone som må stykes litt med hårene! Her innebærer det litt over gjennomsnittet godt regime for service og vedlikehold, og understellsbehandling, med jevnlig etterbehandling, er sterkt å anbefale....den norske vinteren er som den er, og som vi vet, veivesenet "sparer" på vintervedlikeholdet og bruker kjemikalier fremfor brøyting og strøing med vanlig sand. Det gjør at stålmarken raper av fryd om bilen IKKE blir rustbeskyttet i Norge, uansett bilmerke, og glem ikke at "godstoffet" tørker inn over tid - derav dette med etterbehandling.
Sånn bortsett fra dette, ville jeg aldri tenkt tanken på å kjøpe en Alfa R uten tre ting: sjekke antall eiere og forsikre meg om at bilen ikke er chippet eller "optimalisert".....for mange eiere hhv tukling med bilens styringsystem er en umiddelbar dealbreaker....dernest ville jeg avtalt en NAF-test FØR - FØR - FØR jeg så mye som TENKTE på å underskrive kjøpekontrakt. Koster litt, men dere kan splitte regninga, du får mer trygghet, selger får dokumentasjon på at han har oppfyllt sin opplysningsplikt - win-win for begge. Og som vi vet, det er mye enklere å avtale utbedring av feil og mangler FØR kjøpet enn ETTER at kontrakten er underskrevet, alternativt et passende prisavslag. Og skulle det være kritiske feil, ja da er det også bedre for begge parter - ikke minst deg - om det kommer for en dag FØR du står der langs veien med en bil som ramler fra hverandre, ikke sant? Og nei, selv en faglært mekaniker klarer ikke å "sjekke" en bil godt nok der ute på tunet hos selger!
The Bottom Line er at både Alfa Romeo og "eieren" Fiat har sine spesielle sider, som sagt, litt som temperamentsfulle kvinner. At vi av og til velger slike "partnere", er fordi det har sin sjarm, som du er inne på, litt spenstigere design, litt annerlderes kjøreopplevelse. For 100.000 får du en grei NIsseleif, for all del, det blir nok litt billigere gjennom bilens eiertid, alt ettersom hvor lenge du kan bruke bilen, men om du har en normalt grei økonomi snakker vi ikke om dramatiske forskjeller. I verste fall noen titusenlapper, i ditt sted ville jeg satt meg ned og tenkt gjennom behov og kjøremønster, og tatt det derfra. Det er tross alt deg som er eksperten her. Deretter setter du opp en prioritert ønskeliste ifh egenskaper bilen bør ha, og begynner å søke litt på finn. Der finner du aktuelle kandidater, grovsorterer, og så ser du nærmere på og prøvekjører de to-tre bilene du kanhende sitter igjen med. Prøvekjør gjerne både en Nisseleif evnt andre alternativer og en Alfa, da har du et grunnlag for å tenke noe om hva du blir mest fornøyd med, og glem ikke at du skal være fornøyd over tid, litt mer enn et et par uker liksom! Nedturen med elbil er først og fremst begrenset rekkevidde og bruksområde, en brukt elbil i den prisklassen her, den egner seg best til turer i byen, kanhende i en radius på si 5 til maks 10 mil ut fra byen - dvs innafor rekkevidden der du i store trekk kan basere deg på hjemmelading. Og neetopp der er en viktig ting: for at elbil skal være forsvarlig i det daglige, MÅ DU HA MULIGHET TIL Å INNSTALLERE EN FORSKRIFTSMESSIG HJEMMELADER! Det koster deg si 15000 spenn, give or take, og det er ingen vei utenom hvis du ikke vil risikere å brenne ned huset eller andre festlige ting. Så enkelt er det! Og kommersielle ladetilbud...det har sin pris. Da er det plutselig ikke riktig like festlig å kjøre elbil lenger, både pris, tilgang, ladetid og ikke minst begrepet LADEKØ ødelegger moroa her. Sånn er det bare, det følger med liksom.
Når det er sagt, det følger noen små og litt større problemer med en temperamentsfull italiensk bil også, men som nevnt innledningsvis, det er i stor grad en historisk greie her, nyere Alfa er mye Fiat under skallet, og Fiat er faktisk bedre enn sitt rykte, den skal de ha. Det mange ikke vet, er at Fiat opp gjennom årene har levert produksjonslinjer til mange andre produsenter, en gang på veien splittet man ut denne delen av virksomheten i et eget selskap. Alfa Romeo blir mao produsert med samme underleverandører som Fiat, på produksjonslinjer med samme grad av automatisering som Fiat. Du kjøper altså i bunn og grunn en Fiat med et litt annet merke i grillen, dog med litt freskere design og merkbart annerledes kjøreopplevelse, for alt hva dette måtte bety i positiv eller negativ retning.
Ja, du skal være litt entusiast eller ha vilje til å bli det, kanhende litt mer tålmodig, kanhende behandle bilen litt annerledes: stryke den med hårene, være snill med den. Men ellers? Dagens Alfa er vel midt på treet på de fleste vis når vi snakker driftsikkerhet osv.. Vær imidlertid klar over at som med Fiat.....du vil oppleve at graden av kundestøtte i Norge er begrenset, det er maaaaaaaaaaaaaange år siden Fiat hhv Alfa Romeo hadde salg og støtteapparat av betydning i Norge. Ondsinnede tunger vil vel si at de aldri har hatt det, men greit nok, for si 30-40 år siden hadde de iallefall LITT. Nå er det altså mindre enn "litt". Det må du også ta med i betraktningen: som sagt: litt mer tålmodighet osv, vær forberedt på å bli en entusiast, og NB NB NB: en Alfa er IKKE lett å selge igjen! Er du IKKE innforstått med BAKDELENE, velg noe annet: si Skoda RS, Golf med en 2.0 TSI eller TDI, da får du en bil som er like "sporty", men ikke riktig like spenstig design og vesentlig enklere å eie. Lykke til!