Revisjonshistorikk [tilbake]

Først og fremst, velg bil ut fra familiens økonomi. Det gir ikke mening i å verken spise havregrøt uka lang i 5 år eller trekke ut hovedsikringene for å få råd til f.ex en bil som angivelig skal være så og så fortreffelig i miljøfrikenes øyne. Det er så enkelt som at nei, det er slett ikke helt sant at en feiende flott, flunka ny elbil er så fantastisk mye bedre for miljøet enn det være seg en 5-10 år gammel hybrid - eller for den sakens skyld - en ditto dieselbrenner. Det er to gode grunner for det: dels er batteriproduksjonen ekstremt energikrevende, ofte er batteripakka made in Kina, da er det rimelig stor sjanse for at den er produsert på "miljøvennnlig kullkraft". Dernest er faktisk begrepet "forbruk" den virkelig store, stygge ulven som ingen snakker om, ifht miljøet. En konsekvens av dette er at det betyr mye mer for miljøet om du velger å "bruke opp" litt av en eldre bil, enn å låne til oppetter pipa for å kjøpe ny elbil. I det hele tatt, godt for familien, godt for miljøet! Og skulle du fortsatt være i tvil: ta en titt på Norges samlede utslipp kontra Kina og USA: verdens desiderte verstinger, hver på sitt vis: Kina har rett nok vanvittig mange innbyggere og derved "bare" litt høyere utslipp pr innbygger, kfr argumentasjonen miljøfrikene bruker for å gjøre lille Norge med bla 100 % vannkfraft til en "klimaversting", mens USA med si 350 millioner mennesker har enorme utslipp på alle målbare måter - men av en eller annen grunn er USA nærmest en "hellig ku" i denne settingen! Uavhengig av hellige kuer og så videre, den som ser på tallene innser rimelig kjapt at det betyr ingen verdens ting for miljøet i den store sammenhengen om så vårt lille Norge strengte ned all økonomisk virksomhet og alle innbyggerne gikk på sjøen med et søkke rundt halsen!

Mao tenker du først og fremst på familiens økonomi. Dernest vurder du familiens behov og kjøremønster. Jeg tenker at med 230.000 spenn, give or take si en hundretusenlapp i lån på toppen, kan en brukt elbil være et alternativ gitt to grunnleggende forutsetninger: mulighet til å innstallere en forskriftsmessig hjemmelader og et kjøremønster der dere i alt det vesentligste holder dere innafor en radius på si halvparten av elbilens rekkevidde på en middels dårlig dag - kfr at rekkevidden på en elbil går vesentlig ned under dårlige forhold - f.ex kulde og snø. Om disse forutsetningene IKKE er tilstede, vil elbil gi dere betydelige bruksbegrensninger som dere må tilpasse dere, i tillegg er kostnaden for å lade langs veien betydelige. Når det gjelder resten av regnestykket, er det overveiende sannsynlig at bruksavgiftene såvel som bompenger vil gå opp for elbiler i årene fremover, og neeeeeeeeeeeei, service og løpende vedlikehold er IKKE "gratis". Det kan du verifisere ved å sjekke f.ex prisene VAG tar for liten hhv stor service på biler som er 5 år eller eldre, det skiller typisk en tusenlapp, eller 20-25%. Det er peanøtter i den store sammenhengen, spesielt når en elbil også er tyngre - med de konsekvenser dette har for slitasje på alt som har med hjuloppheng og dekk å gjøre. Og bremsene - som blir brukt mindre pga regnererering - eer et kapitell for seg - min subjektive oppfatning er at de som kjøper elbil burde fått en gunstig "abonnementsavtale" på bremseskiver/klosser/calipere.

Det siste gjelder også i noen grad hybride drivlinjer, om enn ikke riktig like mye. Når vi snakker Pssat GTE er det vel en smule optimisisk å legge 0,3-04 på mila og 40 km elektrisk rekkevidde til grunn, dete er til syvene og sist bare tall, som nok kan oppnåes under gitte forhold, men i det daglege er 0,5-0,6 mer realistisk. Da nærmer man seg en grei dieselbrenner i drivstoff-forbruk, det er egentlig veldig bra når vi snakker om en liten benziner som skal flytte på en relativt tung bil. Til sammenligning kommer Toyta Prius ned i 0,45 på blanda kjøring, men så er det da også en vesentlig mer gjennomtenkt hybrid drivlinje, som har blitt til gjennom mange års erfaring.

Og en ting mange glemmer, er at å kjøre "rent elektrisk" innebærer flere begrensinger: dels vil motoren alltid starte opp inniimellom, fabrikanten vil som regel designe styringsprogrammet slik at motoren starter av og til for å ha en viss driftstemperatur når det blir behov for å lade batteriet. Det er også noe med varme, spesielt i vinterhalvåret må motoren gå ganske så meget for at du skal ha det godt og varmt inne i bilen. Dernest: om du kjører batteripakka helt ned, ja da vil benzineren starte og i tillegg til å drive bilen, bruke mye energi på å lade opp batteripakka. Det innebærer at vinninga går opp i spinninga om man legger ut på langtur og kjøre elektrisk så langt man kan, for så å la benzineren overta. Den kloke bruker hodet og velger en middelvei: f.ex kjører bilen i vanlig hybridmodus i vinterhalvåret og ellers når man kjører mer enn si et par mil. Ellers lader man selvfølgelig der hjemme når man kan - men be advised - også en ladbar hybrid krever mulighet for to ting: lade hjemme OG innstallere en forskriftsmessig hjemmelader - forøvrig koster en sånn si typsk 15.000 å få på plass. Kanhende mindre for enkle varianter over temaet, men snille mannen som kanhende må trekke en ekstra sikringskurs skal også ha betalt for jobben.

DEN ØKONOMISKE BITEN er forsåvidt grei: ingen har krystallkule som kan forutsi politikernes spenstige vingling, men det er iallefall ite sannsynlig at verditapet pr år på en brukt hybrid kjøpt i dag vil øke i årene fremover. Ha klart for deg at det meste verditapet er unnagjort på en bil i den prisklassen du antyder, dernest vil uvegerlig regnestykket tilsi at du sparer penger på årlig verditap om du legger opp til en lengre eiertid enn 2-3 år. En god bil holder lenge, gitt et normalt godt vedlikeholdsregime, og ikke minst: jevnlig understellsbehandling!!!! Det sist eer den kritiske faktoren, spesielt for alle biler som har en importør som forteller et eventyr om at rustbeskyttelsen fra fabrikk er "god nok". Vel - det er ikke helt sant så lenge den norske vinteren ennå ikke er avskaffet og det kgl norske veivesen "sparer penger" på brøyting og strøing, og istedet øser ut tusenvis av tonn med kjemikaler som får stålmarken til å rape av fryd! Da vet du også hva du skal sjekke på f.ex Passat GTE - og be advised - NAF-test bør være obligatorisk - uansett hva eieren "sier" eller forhandleren "lover" gjennom egne "tiltstandsrapporter". Når du finner en god bil, ja da koster en 60-pkt NAF-test 1500 spenn for medlemmrer - og medlemskap uten veihjelp koster lite og er virkelig verdt prisen - uavhengig av hva man ellers måtte mene om NAF.

Nå vil jo kjøremønster og behov også være av stor betydning - også her: for det første har Passat mye plass. For det andre er en benziner et bedre valg for de som har mye småkjøring. Det som taler mot GTE, er at "moteordene" miljø og hybrid gjør den forholdsvis dyr i bruktmarkedet. Kanhende en ren benziner er et vel så godt valg. Dernest er diesel fortsatt kongen på haugen om dere har mye langkjøring, men det er altså deg selv som er eksperten på egne behov, eget kjøremøsnter. Selv bor jeg på landet, jeg kjøpte diesel, 2.0 TDI er et godt valg for biler som veier litt, og jeg gjorde et bevisst valg: jeg tar vare på bilen, og regner med at den skal ha en samlet brukstid i mitt eie på 20-25 år før den går videre til neste lykkelige eier. Å bytte bil ofte koster flesk, det jeg legger ned i normalt godt velikehold og understellsbehandling, er en svært god investering. Og når bilen er utbrukt, ja da går jeg over til tog og taxi på permanent basis. Nå er neppe du så langt opp i åra, men en eiertid på si 5 år er verdt å vurdere om du ellers er fornøyd med bilen. Og nei, det er faktisk ikke sant at gallopperende kostnader kommer i flokk og følge når bilen passer 100.000, ja, slitasjedeler holder så og så lenge, men ærlig talt, om bilen er et år gammel eller om du har hatt den i ti år: slitasjedelene holder like lenge. "Slitasjekostnaden" er altså den samme hele veien, og poenget med løpende vedlikehold er å forebygge dyre havarier hhv rustsveising.

Et ord til slutt: bortsett fra begynnende rust er det to ting å passe på med GTE: løpende oljeskift med filterbytte hver 15.000 km - glem alt som har med longlife-service å gjøre - og oljeskift på DGS-kassa hver 60.000 km. Om du velger et uavhengig verksted eller bruker merkeverksted, er dels et praktisk, dels et økonomisk spørsmål, olja har en lei tendens til å være veldig dyr ved merkeverkstedet, men du får verkstedet til å legge opp et serviceprogram med 15.000 km intervaller, der man passer inn bytte av luftfilter etc etc etc ifht dette. Verre er det ikke - og som på alle andre biler - det er det jevne, løpende vedlikeholdet som er viktig å passe på. Mhp understellsbehandling er etterbehnadling noe man bør gjøre typisk annethvert til tredjehvert år, dels påga mekanisk belastning under bilen, dels fordi "godstoffet" tørker inn og krakkelerer, spesielt kritisk kan dette være for hulromsbeskyttelsen. Rust som kommer innenfra er det som virkelig tar rotta på en god bil - også en feiende flott bil som en Passat! Og bare så det er sagt: rusttbesykttelsen fra fabrikk har blitt gradvis dårligere med årene, om du tar en titt under en ny VW, vil du se at bunnplata er beskyttet på sett og vis - greit nok. Men alt som er montert i etterit, er i beste fall "beskyttet" med et tynt lag lakk. Trenger jeg si mer? Og nei, VAG er ikke den eneste som gir beng i dette - om det er iinteressant, finner du en grei oversikt over hvilke biler som blir understellsbehandlet når de kommer til landet hos importøren. Mange som kjøper nybil, velger også å gjøre dette selv før bilen tas i bruk - jeg er en av dem.

Dette er forsåvidt det beste argumentet for å kjøpe det være seg Peugeout eller opptil flere japanske bilmerker. Dog - altfor mange "glemmer" dette med etterbehandling. Husk dette om du velger en bil som en gang i tiden er understellsbehandlet - om NAF sier bilen er grei nok, ja da kjører du uansett bilen direkte til understellsbehandleren. DET GODE ER at du med rimelig sannsynlighet er i det sjiktet der den bilen du måtte finne, er grei ifht rust gitt at vi snakker om en relativt ny bil. Som en bonde ville sagt: det kan fort gå greit! Lykke til!