Revisjonshistorikk [tilbake]
 | 1 | opprinnelige versjon |
For all del, om man kan sveise på proffesjonelt nivå - og helst litt over det også - og har sveiseutstyr av rett sort - ja da kan man si at ingenting er umulig! Jeg har en meget, meget sterk mistanke om at Kamerat Wizard ikke bare er mekaniker på super-nivå, men også er langt over gjennomsnittet god til å sveise. Det som er litt dumt, er at nyere biler - si fra rundt 1980 and on - er krevende å både rette opp og sveise om det dreier seg om skader i bærende konstruksjoner. Det skal ikke bare være snor-rett, jobben skal også gjennomføres iht fabrikkens spesifikasjoner. Jeg har gått gjennom tankerekka og sjekka mulighetene ved mer enn en anledning, når kjære biler i ellers god stand har blitt smadret av trafikale idioter. Du vet liksom at du har et problem når du står foran bilen og oppdager at den har u-form på den siden der idioten traff! Litt sånt har en tendens til å følge med alvorlige rustskader også, det er da man stikker fingeren i jorda før man setter bilen inn på verksted - eller for den sakens skyld- melder seg på sveise-opplæring, bestiller sveiseutstyr for en hundretusenlapp, bygger på 100 kvadratmeter på garasjen og sender søknad til kona om å få lov til å bo i garasjen for de nærmeste månedene.
Men for mindre rustskader - si nærmest kosmetiske rustskader som starter ved en mekansisk påvirkning på en kanal, eller for den sakens skyld, en gjennomrusta skjer, er det litt mindre håpløst. Da snakker vi om tusenlapper. Men kommer rusta innenfra bilens hulrom - det jeg kaller kreft i siste stadium - da er det man ser bare toppen av det berømte isfjellet. Da er det eneste rette å sende bilen til hoggern' like godt først som sist. Ikke bare for pengenes skyld, men også fordi det vil være svært ressurskrevende å ivareta hensynet til bærende konstruksjoners integritet, sagt rett ut: omfattende rustskader kan ikke uten videre repareres: det innebærer en sikkerhetsirisiko om jobben ikke blir fagmessig utført. Det er liksom ikke godt nok å være veldig god til å sveise! Det er et i et nøtteskall grunnen til at den kloke forebygger rustskadene, altså jevnlig understellsbehandling og hulromsbeskyttelse, fremfor å ta en etter-snar.
At det er mange som reparerer kondemnerte biler, det være seg rustskadde eller kollisjonskadde biler, er i og for seg greit, gode biler skal selvfølgelig tas vare på. Men i det øyeblikk de som gjør jobben tar snarveier, ja da er det virkelig fare på ferde. Min subjektive oppfatning er at det lenge etterlengtede offentlige registeret som skal opplyse om tidligere kondemnasjon osv, også bør kobles mot f.ex EU-kontrollene og avskilting/grunnlaget for avskilting. Det bør også være et strengere krav om dokumentasjon og kontroll av jobben når kondemnerte / avskiltede biler blir registrert på ny. Ingen er tjent med at biler som aldri burde vært på veien igjen, blir flikka på og solgt videre til neste, i mange tilfeller både godtroende og uvitende eier.
Som sagt - NAF-kontroll burde være regelen, ikke unntaket, når en bruktbil er si eldre enn tre-fem år. Og nei - "nylig EU-kontroll" er ingen garanti for bilens faktiske stand, denne kontrollen sier bare at skiltene ikke ramler av sånn uten videre før neste EU-kontroll. Jeg har selv opplevd at EU-kontrollen ikke avdekket kritisk rust - bakhjulsopphenget på min kjære Passat B2 hang pinadø i bare matjord! Jeg solgte bilen til en som hadde en drøss biler av samme slekta på låven, vedkommende var også god til å sveise - og ble uttrykkelig informert om bilens faktiske stand - bilen ble solgt for skrap-pant. Ellers har jeg engang kjøpt en delebil som hadde skiltene på helt til den ble parkert på jordet året i forveien - fersk EU-kontroll på den også før den ble parkert - jeg kunne bare hentet skiltene og kjørt med den et år! Men ikke hadde bilen bremser, det var et par omdreininger dødgang på rattet, og ikke minst: det var kun mellomakslingen og taket som gjorde at bilen ikke knakk på midten! Jeg dreit nesten i buksa når jeg kjørte denne doningen hjem på prøveskilter, når jeg oppdaget hvor mye av bilen som var konvertert til rust, ja da måtte jeg skifte underbukse etterpå! Kall det gjerne en praktisk leksjon i hvor ille det kan være! Det hører med til historien at bilen var ganske så fin i lakken, ikke spesielt mye lakkrust, og den så jo grei ut ved en rask inspeksjon der på tunet hos kameraten! Betalte skrap-panten, det var den verdt :-)
THE BOTTOM LINE er at de fleste av oss gjør mange erfaringer gjennom et langt liv, der vår alles kjære bilen liksom følger med på lasset. I min erfaringsportefølje har jeg nok erhvervet meg litt mer angst enn Kamerat Wizard for rust. En av årsakene er at jeg har sett mer enn en kollisjon liksom, og både jeg og min gamle mor kan takke våre respektive bilers kollisjonsbur for at vi kan fortelle om hendelsene og at bilene åre hadde ovenfornevnte "u-fasong" i ettertid. Mutter fikk en 40-tonns semitrailer i siden på bilen sin, jeg fikk en idiot med 1,6 tonns cabriolet med derav følgende forsterket karosseri midt i A-stolpen på bilen min. I begge tilfeller relativt høy hastighet, derfor står denne greia med rust høyt oppe på lista over ting jeg er opptatt av.