Revisjonshistorikk [tilbake]

Hva forhandlerne burde hatt og hva de har, er to vidt forskjellige ting. Det som er hevet over tvil, er at den kompetansen som kreves her, ikke er "hyllevare", det dreier seg i stor grad om proprietære systemer, der man ikke uten videre finner kompetansen ute i arbeidsmarkedet. I det hele tatt: når vi snakker faktisk kompetanse ut over brukernivå, finnes det neppe i Norge i det hele tatt. Og den som kjenner det norske utdanningsystemet, såvel høyskoler og universiteter som yrkesrettet utdanning, vil vite at man i første rekke utdanner generalister, uansett om vi snakker teoretiske fag eller bilmekanikere. Det innebærer at spisskompetansen innenfor spesifikke områder, som jo er det vi snakker om her, kommer gjennom erfaring og opplæring hos arbeidsgiver. Det siste er veldig bop-bop, opplæring koster penger, uansett om vi snakker heller dårlig nettbasert opplæring eller kurs i regi av fabrikanten. Ja, en viss grad av opplæring får selvølgelig både mekanikere og de som måtte sitte i andre posisjoner, som det du noe forenkelt kaller kundestøtte, men den virkelige spisskompetansen, det du kaller "backup", befinner seg ikke i Norge.

Når det er sagt, en generalist med en nogenlunde grei fagutdanning i bunnen, vil kunne opparbeide seg rimelig god kunnskap om oppbygningen av s. f.ex ID.3 på blokkskjematisk nivå, og derfra til å kunne løse problemer på det være seg brukernivå eller funksjonelt nivå, er faktisk ikke noe kvantesprang. Det dreier seg om å tenke logisk, rett og slett skaffe seg oversikt over det vi kan kalle informasjonsflyten i systemet fra blokk til blokk, og ta det derfra. Om vi ser bort fra det som fremdeles er som før - hjuloppheng osv - vil mekanikerens jobb derved i stor grad bestå av å tenke blokkskjematisk, finne ut hvilken blokk som har tatt kvelden og skifte den. Deretter krøsser han fingrene og håper det beste - ofte går det ganske så greit!

Nå er det jo ikke dette noe nytt, dette har vært en trend gjennom de siste 30-40 årene, og som du sikkert vet, det er først og fremst utviklingene av VLSI-design som har vært pådrivereren her: vi har fått muligheten til å bygge opp det vi for enkelhets skyld kan kalle funksjonsblokker, som i begynnelsen besto av enkle elektroniske komponenter, si en transistor og et par kondensatorer - det er f.ex alt som er inni "boksene" i et elektronisk tenningsystem fra slutten av 60-tallet - men du og du - så dyre de var - og ikke en kjeft visste hvordan de kunne repareres! Kjøp ny boks og hold kjeft, om du da ikke tilfeldigvis kjente en lokal Petter Smart som var tøff nok til å åpne boksen!

Om vi hopper over mellomstadiene, der vi etterhvert gikk fra sekvensiell logikk - som sammen med bedre sensorteknologi jo utvidet funksjonsområdet til disse "boksene" kolossalt - til de første , meget enkle programmerbare systemene med meget, meget enkle prosessorer - står vi i dag med prosessorer og periferikretser med en regnekraft som overgår selv det vi kallte "Superdatamaskiner" så sent som på tidlig 2000-tall. Dette åpner igjen for ufattelig mye mer kompleks programvare, og som vi vet...for virkelig å rote det til....ja da er en datamaskin helt fantastisk! I korthet: med økt kompleksitet får vi også ufattelig mye mer komplekse feil og problemstillinger, spesielt når "konkurransen" medfører at produsentene må slippe bilene løs på kundene tidligere enn noen gang før! Et godt døme på akkurat det er Tesla: ingen annen produsent bruker kundene som "prøveklut" i større grad enn Tesla - på godt og vondt! At den samme produsentenen også går litt vel fort i svingene når det gjelder sikkerhetskritiske systemer, burde være velkjent - det å forsøke å være "først" har sin pris. Sånn er det bare!

Når vi snakker tyske produsenter, har man i stor grad en vesentlig mer ansvarlig filosofi, onde tunger vil vel bruke ord som konservative, kanhende hengerumper, treige og så videre! Min subjektive oppfatning er at dette likevel er bedre for forbrukerne - som de fleste vel vil være enige i - de barnesykdommene som har fulgt med ID.3 har vært ille nok! Nå skal vi også huske på at det er mange fagmiljøer involvert her - det er ikke sånn at det utelukkende er VAG sine "egne" utviklere som sitter og designer VLSI-kretsene og knoter ned de hundretusenvis av instruksjoner som utgjør kildekoden i de respektive delsystemene i den feiende flotte nye elbilen som nå har vært i markedet en stund! Det er en hel liten arme av mennesker bak - det er rett og slett så kompleks teknologi at man bare må bøye seg i støvet!

The Bottom Line er at VAG, som de fleste andre, gjør sitt ytterste for å kunne gi god kundestøtte, men man må rett og slett legge seg på et komprmiss og si som så, "godt nok". Dette vil gjelde såvel det vi kan kalle førstelinjes kundestøtte som de som sitter lenger inne i systemet, og der vil det uvegerlig også være "godt nok" som gjelder: man vil måtte definere en modell der spisskompetansen først og fremst befinner seg på et sentralt sted - kall det sentralisert kundestøtte - mens førstelinjes kundestøtte - enn si forhandlerstøtte - vil måtte avgrenses til det jeg skisserer innledningsvis: brukernivå hhv blokkskjematisk og funksjonelt nivå. Det ville rett og slett vært ekstremt kostbart om man skulle bygge opp, enn si vedlikeholde, spisskompetanse der ute i perferien. Og med "periferen" tenker jeg på alt utenfor Tyskland - fra Møller teknisk til merkeverkstedet er oppe i Vadsø eller hvor de nå måtte befinne seg.

At det kunne vært en fordel å ha elektronikk- eller det som jeg noe respektløst kaller "datanisser" hos merkeforhandlerne - enn si merkeverskstedene? Helt klart, og i en fremtid kan det godt være at det kommer, men vær klar over at generalister - som jo kommer ut fra disse studieretningene - knapt nok kan feie gølvet på verkstedet før de har fått opplæring ut over det de lærte på skolen. Når vi ser hen til mekakikerne, ja da vet vi jo hvorledes det er fatt med yrkesopplæringen: vi kunne på nyhetene se hvordan vordende mekanikere fikk opplæring på teknologi og utstyr som vel ligger tye-tedve år tilbake i tid....det norske utdanningsystemet er faktisk IKKE "verdens beste", slik enkelte politikere vil ha det til! Jeg er selv utdannet elektroingeniør, med en absolutt relevant fordypning innenfor bla telekommunikasjon, reguleringsteknikk, programmering osv osv, med mer enn 30 års erfaring og spisskompetanse på bla komplekse sanntidsystemer og RF-teknikk, kall det gjerne en vandrende "potet" som kan litt om mange ting, men det ville kostet alt fra 3-4 millioner og oppover å lære meg opp til å jobbe selvstendig på kvalifisert nivå mot de systemene som finnes i en bil i dag. Selv da ville jeg sannsynligvis ikke kunnet gjøre annet enn å skifte bokser.

Nå er jeg altså pensjonist, men du og du, så imponert jeg har blitt opp gjennom åra av de som jobber på bla herværende merkeverksted! Iallefall noen av dem - de kan ikke en dritt om verken programmering eller datakommunikasjon, men de klarer å feilsøke på blokknivå likevel! Det verste er at det er gutta litt opp i åra - gamle bilmekanikere - som virkelig "svinger" her! De bruker relativt komplekse måleinstrumenter som om de aldri skulle gjort annet, de ser på det som går inn, de ser på det som kommer ut av boksene - det enkle er ofte det beste - uten noen som helst respekt for protokoller og grensesnitt og alt det andre som ligger under - og finner faktisk feilene! Så får det heller være at de ikke kan reparere boksene! Det krever helt andre ressurser, både i form av utstyr og kompetanse! DET VERSTE - det som VIRKELIG imponerer meg - er at den dokumentasjonen i form av verkstedshåndbøker, slett ikke er perfekt - den er til tider direkte feil! Likevel - de klarer å løse problemene med utgangspunkt i egne erfaringer!

DEN BESTE MANNEN JEG NOENSINNE HAR SETT på dette området, driver forøvrig et lite garasjeverksted langt ute i skauen i Karelia. Han mester alt, fra 50 år gamle Volga til iallefall 5-10 år gamle Audi, BMW og så videre. En skikkelig Petter Smart, med en naturlig nysgjerrighet og en unik evne til å se ting i sammenheng. en mann jeg virkelig ble impregnert av!

VI MÅ IMIDLERTID HÅPE at det norske utdanningsystemet blir bedre i årene fremover. Siden jeg er over gjennomsnittet sosial, av den sorten som snakker med kolleger fra andre land, vet jeg tilfeldigvis at utdanningsystemet i land vi liker å sammenligne oss med, som de vi rakker ned på, er både ti og til tider tyve år lenger fremme enn det vi har her til lands. Jeg fikk bla hakeslepp når jeg i en samtale med polske studenter fikk se en lærebok med spengskisser og detaljerte beskrivelser av oppbygningen av den dengang nye 2.0 TDI euro 5/6 motoren fra VW - faktisk samtidig med lanseringen i Norge! Tilsvarende har jeg opp gjennom årene hatt mye glede av å stotre meg mellom det rusisske "Motor" - "Ved rattet" heter tidskriftet - med tekniske beskrivelser som ligger helt i tet. Sånt har vi ikke i Norge! Tilsvarende er det russiske utdanningsystemet oppbygd på en helt annen måte: der har man ti-årig "grunnskole" med et pensum som langt overgår det vi har i nrosk grunnskole og tre-årig videregående. En gang underveis splitter man i bla yrkesrettet og universitetsrettet studieretning, med "underområder" for de som måtte ønske mer praktisk utdannelse...og en mellomting for de som f.ex vil bli litt mer avanserte bilmekanikere.

Min subjektive oppfatning er at det er veien å gå i årene fremover. En ingeniørutdannelse er ikke nødvendigvis tingen i førstelinje, men derimot kanhende i tredjelinje. Men da må utdannelsen være mer "spisset", den må ha et mer praktisk element i seg - en teoretiker klarer ikke alltid å knytte ting sammen på samme måte som en praktiker. Tilsvarende vil en bilmerkaniker ha glede av å få mer opplæring i såvel teorteiske fag som programmering og blokkskjematiske fremstillinger, som bruk av komplekse måleintsrumenter og f.ex protokollanalysatorer - altså utstyr og kompetnase til å få ned på bitnivå og i større grad være en støttespiller som kan kommunisere med fagmiljøene lenger oppe i kjeden. Om vi noensinne kommer dit, er a complete different matter, men det er lov å håpe. det finnes iallefall noen blant norsk ungdom som både kan og vil!