Revisjonshistorikk [tilbake]

Ja, også dette med et solid sotlag på stempeltoppene blir lynkjapt en skikkelig høydare når man kommer på Autobahn og gir bånn gass! Det som skjer, er på sett og vis ganske festlig: også her snakker vi om en skikkelig Ole Brumm: for det første blir stempeltoppene veldig, veldig, veldig mye varmere enn de noensinne er påtenkt at de skulle bli, sotlaget - eller mer korrekt, et ganske så bastant lag med det som på nynorsk kalles "carbon deposits", har en isolerende effekt. Toppen av lykke er imildertid at Ole Brumm er med oss her: karbon-avsetninger som varmes opp, begynner før eller siden å gløde - dette er jo egentlig koks!

Og kull, koks....hva er det nå smeden bruker dette til? Jo, ganske riktig: det er helt fantastisk når smeden skal SMELTE NED metaller! Sammen med oppvarmingen "nedenfra" blir det virkelig god gang her! Er man heldig, blir det bare et nusselig lite høl i stemplene, et sånt man kan stikke en finger eller to gjennom! Ille nok, men siden stemplene tross alt representerer en ikke ubetydelig masse som er i bevegelse, er det legio muligheter for at det kan bli så ille at man få en skikkelig X-Files opplevelse, eller sagt i klartekst: resutlatet kan bli så ille at man ikke engang tror det når man får se det! Et eller flere stempler kan bråstoppe mot sylinderveggen, men veiva stopper sjelden like kjapt....vips...så smeller rådene rett opp gjennom stemplene...gjerne gjennom blokka! Da blir plutselig lista over ting som har gått til Jesus veldig, veldig, veldig lang!

Og her kommer gjerne også dette med olje med litt for mye kondens inn i bildet: om det blir for lite olje til å lede vekk varme inntreffer samtidig, da går det fra virkelig ille til katastrofalt! Helt fantastisk, mao bør minst fire ting stå på lista når man planlegger en tur til et store utland: Punkt en er å sørge for at siste oljeskift IKKE var i fjor høst! Punkt to er ALLTID FILTERBYTTE når man skifter motorolje! Punkt tre er ikke riktig like innlysende: drivstoff-filteret....også her samler det seg opp vann over tid...rett nok ikke riktig like skadelig for motoren....men på veien fra drivstoff-filteret til forbrenningskammerne er altså innspryting og dyser...der er vannperler meget dårlig karma! Og sist, men ikke minst på lista over ting man ALLTID må ha kontroll på: etter en stund på norske veier er det ALLTID - ALLTID - ALLTID sot og koks i den stakkars motoren! Ja, dette "svir man av" etter noen hundre kilometer an der Autobahn, men - det er et STORT men: dette er en prosess som bør få litt tid på seg! Freser man på for mye, i den tro at man kan "blåse motoren rein", ja da kommer altså den kjeden av uheldige hendelser som herrene Norulf og Wizard nevner her, løpende som en hel gjeng med veddeløpshester! Snipp, snapp, snute, så er moroa VELDIG over!

For ordens skyld, jeg har mer enn en gang sett en variant over dette temaet på to-takts motorsykler. I min grønne ungdom hendte et jo at vi gutta nok kjørte LITT over fartsgrensa, med høyt turtall, gjerne ørlite grann feiltening på en sylinder, litt sot, ja da skjedde det ting! Det å se innmaten i en av tre potter på kameratens feiende flotte to-takt triple begynne å gløde, er jo ganske festlig, men du og du: når kameraten stopper og det viser seg at elektroden på tennpluggen er borte-vekk og skrutrekkeren liksom ikke møter motstand der midten av stempelet skulle vært! Det er det man kaller en ubetalelig aha-opplevelse! Dyrekjøpte erfaringer som gjorde at vi etterhvert kobla det vi kan kalle "a chain of events" til slike hendelser: de fleste mc'ere dengang da var jo egentlig påtenkt å kjøres i et helt annet tempo, må vite! Sot på stempeltopper og gjennom hele eksosanlegget, ja det var en ting, men totaktere smøres jo også på et litt annet vis, om man var flink gutt og kjørte i norsk tempo en stund, ja da rant formelig olja ut av pottene!

"Kuren" var enten å demontere potene og ta frem en gassbrenner...fortrinnsvis ETTER at man hadde latt dem stå og renne av seg litt olje en stund! Alternativt finne en dertil egnet tid av døgnet med lite trafikk, gjerne nedover sørlandske i sene kveldstimer eller på natta, helst når elgen sov, og åpne spjelda bittelitt! Ja, og så bør det IKKE være i den TØRRE årstiden! For, etter en stund kommer det en gnist eller tre ut av pottene, etter en stund til er det så gnistfokket står! En ganske så spesiell happening, og igjen: man skal IKKE kjøre altfor hardt, denne prosessen må få tid på seg, nok tid til at de arme stempeltoppene ikke blir altfor varme! Nå kan man vel si at de av oss som kjørte "Widowmaker" sjelden lot motoren kokse ned, tvert om, innmaten i mine potter var som regel nusselig og lysebrun, som Freia Melkesjokolade, sier ikke mer om den biten, Vi var unge, vi var ikke alltid like smarte, og ikke minst: det var mindre trafikk den gang. Iallefall prøve å bruke hue, lite trafikk og en stor porsjon flaks er en god kombinasjon om man skal unngå sotteseng og det som verre er med motorsykkel.

THE BOTTOM LINE er at inne i en bilmotor er det de samme problemstillingene, bare verre! Verre, i den forstand at det er like mye eller mer av alt som kan gå galt, Det skal man alltid ha i bakhodet, både i forhold til service og vedlikehold, men også når man kjører: en "aktiv" kjørestil er eksempelvis en sikker vinner når det gjelder å kjøre i støkker både motoren og resten av bilen på kortest mulig tid. "Chiptuning", "optimalisering" eller TUKLING som jeg foretrekker å kalle det, likeså: det er så enkelt som at ALT som påvirker varmehusholdet i negativ retning: det være seg sot, koksing, idioter som tro at man kan "blåse bilen rein" eller for den sakens skyld, går rundt og innbiller seg at meningen med livet er å holde turtelleren i det røde feltet, ja det er en SKIKKELIG høydare når det gjelder å ødelegge en ellers godt konstruert motor! Og alle dere som leser denne lille samlingen av anekdoter: gjett hvorfor jeg er blant dem som hevder at "longlife" service burde vært forbudt ved lov! Det er så enkelt som at en forbrenningsmotor er en forbrenningsmotor, på godt og vondt, uansett om vi snakker firetakt, totakt eller Wankel, den kloke glemmer aldri, aldri at den arme motoren må ha smøring - og varmehusholdet - det må fungere! I det øyeblikk et eller flere premisser blir tukla med - i det øyeblikk en forutsetning blir endret - ja da er det fare på ferde, uansett om det er sot på stempeltoppene - for lite olje - om han som sitter med styringa av gasspedalen ikke har sånne bagateller i bakhodet når han passerer grensa til Tyskland og ser der Autobahn strekke seg ut i det uendelige foran seg - ja da får han en kort, men strålende tur, sannsynligvis står han i grøfta og griner før Flensburg!

Antall visninger