Revisjonshistorikk [tilbake]

Jeg MÅ BARE henge meg på og supplere litt her: ja, gamle biler var ekstremt farlige på mange vis, på hvilken måte og hvor farlige avhenger av hvilket decennium vi snakker om....enn si hvilket århundre! Min ex-svigerfar hadde eksempelvis en Volga GAZ M21, der han bodde gikk det en jernbane for malmtransport forbi! PLanovergang med lys og lydsignal, enn si bommer, var for pingler den gang, så her var det omtrent like spennende som å være fotgjenger som skal krysse autobahn! Rett nok gikk ikke dette malmtoget spesielt fort, men man kunne bli overrasket!

Så ble også min ex-svigerfar, han var litt uopppmerksom, og selv om han sto på bremsepedalen, dundret bilen inn i en av malmvognene så det sang! Bilen ble skjøvet et godt støkke bakover, svigersen gikk ut av bilen med bange anelser og inspiserte fronten....ikke engang en skramme! I ettertid viste det seg imidlertid at MALMVOGNA hadde fått en kraftig bulk! Rett nok var dette en ekte SSSR-bil, fra en fabrikk som i alt det vesentligste har produsert militære kjøretøyer opp gjennom åra, nå nyttekjøretøyer, men du og du: de lager ikke sånne biler lenger!

Litt sånn var det med amerikanske biler til langt innpå 70-tallet også, der slåss bilindustriens giganter med nebb og klør mot alt som hadde med sikkerhet å gjøre! I Europa var Mercedes, etterfulgt av Volvo, først ute med det vi idag tar som en selvfølge: en kupe bygget opp som et sikkerhetsbur og støtabsorberende soner foran og bak. En del av det som faktisk skal ABSORBERE støt, eller rettere sagtt energien fra det kraftstøtet som oppstår ved en kollisjon, er altså STØTFANGERNE! Dette er et kritisk element ved designprosessen - og selv om man i dag som Kamerat Wizard antyder, gjemmer den egentlige "støtfangeren" bak jalla plast-deksler, er prinsippet det samme: en relativt robust metallkonstruksjon som "fanger opp" energi og transproterer den "vekk" fra kupeen, hhv absorberer energien.

Og forskjellene mot min ex-svigerfars Volga - som var så solid at den bulka selveste toget - er formidable ved en kollisjon: en nyere bil blir gjerne klemt sammen som et trekkspell både foran og bak, skadene ved sammenstøt i så "lave" hastigheter som 50 km/t er formidable! Da er det jo lett å tenke at f.ex den BMW 2002'ern som MOSA en Volvo 245 på E18 i Bamble for 30-40 år siden var TRYGGERE å kollidere med? Nada - BMW'en - som vi vet er 2002 en eldre konstruksjon - var nærmest uskadd den - bare en bulka forskjerm. Volvoen var sånn omtrent halvannen meter kortere på det meste, dette var en front-front kollisjon av tpyen 50-50....bortimot worst case kan man si! Joda, passasjerene i Volvoen - 4 eller 5 støkker om jeg ikke husker feil - satt rett nok godt inneklemt av bilens front, det var skader i bilens venstre side også osv osv, brann og redning måtte skjære dem ut! Men ingen hadde alvorlige skader, "lettere skadd" var fasiten, en liten tur innom sykehuset for å få klapp på lullen og et ønske om god bedring etter et døgn til observasjon, hipp hurra! For der BMW-fahrer, som jo også var den som hadde kommet over i feil kjørebane, var det a complete different matter: våre gode venner i brann og redning måtte nærmest bruke kost og brett for å få ut restene av den arme mannen, bortsett fra knuste innvoller hadde hele mannen gått i støkker. Ja, han hadde sikkerhetbelte - han også - men det enkle svaret her er at når bilen din ikke er konstruert med tilstrekkelig grad av passiv og aktiv sikkerhet, ja da blir summen av energi som må absorberes av kroppen VELDIG stor! Kroppen fungerer litt som en kjele med graut som man mister i gulvet: kjelen stopper, men alt som er oppi den, fortsetter og skvalper videre!

I en kollisjon kan det være energi som motsvarer å slippe kjelen fra en høyde på si noen etasjer opp! Nå skal vi ikke trekke inn dette med massefart og "fordelen" med å ha en tre-tonns bil når man f.ex kolliderer med noen som har en Fiat 600, men når det smeller, ja da blir så og så mye energi absorbert av bilen, så og så mye av sikkerhetsbeltene, så og så mye av kollisjonsputene. Det som er igjen, ja det må kroppen tåle! Og en akutt-kirurg vil si det veldig kynisk: kreftene som oppstår ved en kollisjon på en vei med fartsgrense 70 km/t er en magisk grense der man på den ene siden kan gå fra skadestedet sånn nogenlunde for egen maskin, og ende opp på akutten.

Poenget? Derfor har en bil en form for "støtfanger", enten synlig eller skjult, og støtfangeren er integrert som en del av bilens kontruksjon. I dag burde vi vel egentlig heller kalle det en "støtabsorber" eller noe sånt, det er den egentlige oppgaven. Plasten utenpå? Den er bare der for syns skyld. Se hen til f.ex VW New Beetle, også den har "flotte designdetaljer" foran og bak i form av plast! Men under er det en sinnrik konstruksjon som altså er en kritisk del av bilens passive sikkerhet! En "støtfanger" er ikke bare en "støtfanger"!