Revisjonshistorikk [tilbake]

Ja, jeg ser poenget med Kamerat Helmars forslag, det er forsåvidt en enkel og grei løsning. Det er forsåvidt også isom Benny sier, at forhandlers pris er irrelevant, dog er det som vi vet, ikke sånn at forhandlers pris og prisen i det private markedet er fullstendig løserevet fra hverandre! Igjen, en rask sjekk på finn, gjerne med et regneark for hånden, forteller at uansett hvordan kjøper vrir og vender på det, så har han gjort en god deal! Rett nok er 20.000 km prisentvis "mye", men himmel og hav, om vi snur på flisa: ville noen kverulert om 20.000 km fra eller til om bilen var kjørt 200.000 kilometer? Ja - det er absolutt en relevant problemstilling: kjøper har her kjøpt en bil som både har si 200.000 kilometer gjenstående levetid, og tilsvarende rundt 100.000 kilometer gjenstårende garantitid på batteripakka - og ganske mye gjenstående garanti på resten av bilen!

For dette har han betalt 180.000 kroner! Ja, man kan kanskje tenke at vedkommende vil kunne hevde at han kjøpte bilen fordi kilometerstanden var "lav", på den annen side sett: prisen var også gunstig! Igjen: på finn er det drøssevis av biler med lenger kjørelengde som selges privat eller hos forhandlere som er likeverdige med privat salg - altså frittstående salgsteder, ikke merkeforhandlere - til HØYERE PRIS enn de 180.000!!!!

The Bottom Line er at dersom vi setter oss inn i rollen som djevelens advokat her: kjøper har strengt tatt ingen som helst grunn til å klage - han er ikke påført et reellt tap. Den som har et faktisk "tap" her, er selger som har lagt seg på en gunstig pris - antagelig for å få salget unna uten å bruke spesielt mye tid på det. Hastverk er lastverk, derved gjorde han en helt uforskyldt feil når han sjekka bilens kjørelengde. Når kjøper "oppdager" dette i ettetid - merkelig nok "overså" vedkommende dette i serviceheftet - ja da vil han ha en ENDA LAVERE PRIS!

I SELGERS STED ville jeg gått i en positiv dialog og gjort oppmerskom opå dette. Om kjøper skulle være "podden" og fortsatt mene at han har lidd et "betydelig tap" eller tilsvarende her, ja da ville jeg sett for mitt indre blikk hva kjøper eventuelt kan foreta seg for å "gå videre" med saken: første insans er forbrukerklageutvalget: kjøper kan kreve et av to: forlange kjøpet omgjort eller forlange et større eller litt mindre prisavslag, eventuelt hive på et for alle praktiske hensyn, urimelig tillegg for påståtte "ulemper" dette måtte ha påført ham. I sistnevnte tilfelle må kjøpers legge frem dokumentasjon og en form for bevis på sitt krav - det er ikke nok å "synes" at de 20.000 kilometerne utgjør en "overpris" stor kroner ditt og datt her - når bilen faktisk er solgt til en såvidt hyggelig pris som det den faktisk er. Da forutsetter jeg at det er en "norsk" bil, med norsk garanti, norsk oppsett på alle vis - de bilene som er RIMELIGERE er i stor grad bruktimport.

Forbrukerklageutvalget har ikke noen tvangsmidler. Prinsipalt sett kan kjøper "gå videre" til rettsapparatet. Forlikrsådet er selvfølgelig en mulighet, men det koster, og heller ikke her er det noen tvangsmidler med i bildet. Tingretten er neste ledd, der er det satte krav til hva man kan "gå videre" med. Det innebærer - igjen - at kjøper primært må basere seg på krav om omgjøring av kjøpet. Å kreve omgjøring av et så godt kjøp? Vel - da skal man være ekstremt kverulativ! Ja, kjøper kan teoretisk sett få medhold, men er skal kjøper jaggu være "god" for å klare å bevise at det foreligger et betydelig økonomisk "tap" av betydning i bunnen! Faktum er at saken like gjerne kan gå selgers vei - det er litt russisk rulett dette her: 50-50 utfall liksom! Den som "taper" vil sitte igjen med en gedigen svartepar - enten begge parters sakomkostninger eller så vil begge parter sitte igjen med å dekke egne saksomkostniner! Uansett: den prosessuelle risikoen vil være vesentlig større enn det man kan vinne på å forsøke å "gå videre" med saken her!

OM JEG HADDE VÆRT SELGER HER, ville jeg satt hardt mot hardt om man ikke kom frem til en grei løsning gjennom positiv dialiog: jeg ville fremmet et skriftlig tilbud om omgjøring av kjøpet, gjerne med fradrag for kjøpers bruk av bilen, subsidiært et symbolsk tilbud om refusjon for de 20.000 kilometerne. Å legge en høy kilomrtersats til grunn når prisen er så lav som her? Nada - tall som er nevnt over her, dvs i størrrelsesorden 5 til 10.000 er mer enn nok - etter mitt hode for mye - men det er noe man må vurdere ut fra hvilket nivå dialogen ligger på. Poenget er.....at om selger fremsetter et tilbud om omgjøring av kjøpet, subisiært yttterligere prisavslag på et fornuftig beløp - har selger allerede i utgangspunktet stillt kjøper sjakk matt i forhold til å "gå videre" med saken: da tar han brodden av kjøpers krav om ditt og datt, og kan i tillegg vise til "stor vilje" til å løse saken. Og ja - det skriftlige tilbudet er noe man utferdiger i samråd med advokat eller NAF (greit å være NAF-medlem), evnentuelt annen juridisk rådgiver med relevant kompetanse. Be advised - de fleste advokater vil gi et fritt rettsråd her.

DETTE ER EN "GREI" LØSNING; win-win for begge. Siden jeg er litt mer prinsippfast (jeg ville nok kanhende ikke vært like uheldig som selger her) ville jeg nok primært gitt kun tilbud om omgjøring av kjøpet, og heller tatt "bryet" med å selge bilen en gang til, med korrekt kilometerstand og gjerne gått opp en titusenlapp i pris - om ikke annet - så bare for å gi kjøper et stikk. I min verden ville jeg aldri tenkt tanken på å "kreve" noe som helst av kjøper her - det harmonerer rett og slett ikke med den prisen og det presumptivt gode kjøpet som foreligger her! Legg til at jeg hadde gått i meg selv og rødmet av skam og forlegenhet over ikke engang å klare å forholde meg til bilens servicehefte! Selger legger da ikke frem dokumentasjonen for moro skyld!