Revisjonshistorikk [tilbake]

Helt korrekt, men Clausthaler er litt i sterkeste laget, det holder med vørterøll! Så godt som ny Laddis til salgs attpå til, om det hadde vært en av de tidligere utgavene kunne det kanhende nesten vært interessant! Den som omtales i artikkelen, er samme sorten som den siste Laddisen jeg hadde. Denne har bla en mer moderne forgasser og bruker således en desiliter mindre på mila, og man slipper dilldallet med hevert-effekten i den gamle forgasseren som gjorde bilen mer tungstarta enn nødvendig når motoren var varm. Det negative er at denne versjonen av 1500 S mangler de flotte pyntelistene, de dobbelte, runde lyktene og den mer forseggjorte innredningen fra de tidligere versjonene. Det mangler også en del utstyr, men for all del, det er en grei bil!

Den jeg hadde av sorten var knall rød, og setetrekkene var spist opp av sola, mutter kjørte bilen opp og ned til Spania i mange år før jeg overtok den. De rundt 3300 kilometerne til Spania gikk som regel unna på under 48 timer fra Fredikrshavn til Torrevieja på datidens nasjonalveier, det kan man kalle respektabelt. De som hadde dyre BMW'er og kjørte bånn gass i motorveinettet nedover, brukte typisk rundt 30 timer. Om man spanderer på seg overnatting i seng og så videre underveis, da tok det en dag i hvert land, altså tre kjøredager der man kom i land i Danmark på morran' og gikk til køys utpå kvelden vel fremme i Spania på tredje dag. Den mest minneverdige turen jeg hadde, var med en Skoda Favorit pickup, med liten bensinmotor og reell toppfart max 100 km/t, da var det ikke mer igjen å hente, bilen gikk pinadø i selvsving og dura som et propellfly innvendig!

Laddisen var ren lukus i forhold, nogenlunde greit lydisolert, noe busy på motorvei med kun 4 trinns girkasse, men helt grei så lenge man holdt seg rundt 90. Mutter kjørte jo lenger med Laddisen enn meg, hun kjørte først hjem fra Spania via Portugal(!) , etter et par dager hjemme kjørte hun like godt videre til Nordkapp langs norskekysten og tilbake igjen via Finland. Spenstig spør du meg, da var muttern' rundt de 70. Jeg overtok bilen etterhvert, den rulla ca 425.000 før den ble re-eksportert til Mor Russland. Bilen kosta mutter 25.000 når den var et snaut år gammel og kjørt knappe 20.000 km, vi fikk 3750 kroner igjen for bilen når den ble re-eksportert. Greit verditap på etter å ha kjørt 405.000 km, over noe i trakten 10-12 år om jeg ikke husker feil. Rett nok var dette min siste Laddis, så bagasjerommet var fullt av deler, i tillegg dytta jeg inn noenogtyve dekk og felger i kupeen og på takgrinda, fulgte med på kjøpet alt sammen. Delene var ting jeg tok vare på som jeg ikke fikk spesielt mye bruk for, det gikk ikke mer enn et par bæreposer med slitasjedeler på alle de åra vi hadde bilen, herunder et eksosanlegg...et eneste! Tilsvarende ble originalclutchen skiftet ved 120', orignale clutcher var dårlige greier på denne modellen, de holdt normalt max 30.000. Mye langkjøring = lite slitasje på clutchen! Glemte å skifte en simmerring, så det var automatisk understellsbehandling med olje fra motoren de neste 300.000 kiolmeterne, trodde jo vi kunne skifta simmerringen ved neste cluth-skifte, men nei, clutchen holdt den! Ellers holdt sånne ting som vannpumpa, bremseskivene og så videre gjennom hele eiertiden.

Starter og generator måtte ha litt fett hhv nye børster en gang eller to, da kjingsa jeg med "byttedeler" fra en av mine tidligere Laddiser...mange fordeler med å slite ut flere av samme sorten på rekke og rad! Raskere å bytte hele klumpen og overhale den "gamle" til neste runde osv, det går på få minutter å skifte starter og generator på disse bilene. Stareren er "verst", men det er kun EN av boltene som holder den som er ræva-ræva. Når man har kuka litt første gang, lar man bare være å sette inn den bolten igjen...neste gang er det så enkelt at selv far kan klare det!

Det hører med til historien at det ikke er noe hundretusen-siffer på kilometertelleren på Lada. Bilen så jo forholdsvis grei ut, og russern som kjøpte bilen så seg blind på tallet i speedometeret, han trodde bilen var kjørt kun 140.000. Å få forklart dette på dårlig russisk den ene veien og stotrende russisk-engelsk den andre veien? Vel, det ble som det ble, begge var jo fornøyde likevel! Dette med speedometeret var jo litt spesielt: jeg hadde jo tre-fire speedometere som jeg bytta på, betalte forsikring etter 8000 i året og kjørte en god del lenger....det tok noen minutter å vippe ut speedometeret og sette inn et annet...mye enklere enn å manipulere sifferhjulene eller bruke drill.

Om jeg ikke teller feil på fingrene, så jeg bilen igjen 15 år etter i St Petersburg. Som jeg alltid sier, gamle biler dør ikke, de finner bare nye eiere. Fikk jo tårer i øyenkroken av synet, det er fantastisk kjekt å se at gamle biler blir brukt videre, bokstavelig talt av flere generasjoner! På samme vis fikk svigerfatter tårer i øya når han var på besøk i Norge et par ganger, vi besøkte selvfølgelig norske bilopphoggerier! Det er jo til å grine av, vi hugger opp biler som kunne rulla like lenge som denne feiende flotte Laddisen! Men neeeeeeeeeeeeeeeeeei.....her går prima biler på dynga "for mijøets skyld" eller kanhende fordi vi rett og slett har for mye penger!