Revisjonshistorikk [tilbake]

Vel, noen kommer helt sikkert til å bli veldig glad for å overta denne bilen! Tipper bilen også i alt det vesentligste er somomerkjørt, gitt beskrivelsen generelt og dette med lite rust spesielt. Den store showstopperen for å oppnå en vesentlig høyere pris her, ligger i at 19 år er og blir 19 år. Men en god annonse, der dere bruker et kamera-kamera fremfor et mobil-leketøy, og legger litt flid i å fortelle at dette faktisk er en enestående mulighet til å sikre seg en klassisk småbil som nærmer seg veteran-status for en hyggelig pris, kan gi dere oppmerksomhet fra den rette kjøperen. Med den rette kjøperen tenker jeg på en som ser på dette som noe henimot en hobbybil, eventuelt en kombinasjon av hobbybil og nummer-to bil. Da er man gjerne også villig til å betale litt mer, med trykk på "litt mer": legg dere på en edruelig pris her...sjekk snittet for aktuelle biler av denne sorten i grei stand og relevant alder (ikke mange for salg av sånne biler på finn etter 15 år) og legg dere gjerne noen tusenlapper over....men NB....det er neppe realistisk å melke en titusenlapp ekstra her!

En grundig inn- og utvendig vask gjør seg, likeledes en hjemme-polering, motorvask likeså, men det er neppe noe poeng i å sette jobben bort til proffsjonelle...det koster raskt mer enn bilen kan selges for. Behold beina på bakken! En ting som kan prøves før dere rykker annonsen inn på finn eller annet forum: sjekk med Toyota Norge eller en håndfull Toyota-forhandlere, gjerne noen som har solgt Toyota siden Toyota kom til Norge: dette er jo en bil som kunne vært en perle i ethvert salgslokale! Enkelte forhandlere bruker slike biler som et blikkfang...verdt et forsøk, jeg mener denne bilen gjerne med bilde av bestemor på dashbordet) ville fortjent en slik heder!

The Bottom Line er at jeg ikke ville solgt en slik bil videre om det smalt :-) Jeg kjøpte selv en slik bil av et dødsbo etter en fetter av min mor, 2400 spenn betalte jeg for bilen, hobbybil og bruksbil over en årrekke, kjørte den rundt 250' før jeg solgte den videre for skrap-panten...selv om bilen var i topp stand var det jo liksom ikke noen attraktiv bil. I dag, rundt 25 år etter at jeg avhendet min bil, gikk en bil av samme sorten for rundt 20.000 kroner...også den i topp stand. Det er mao ikke noen spesielt god investering, men den store lykken er jo om bilen havner hos en sann entusiast som tar vare på den videre! For mi ndel angrer jeg som en hund på at jeg solgte den bilen, jeg burde satt den på en låve og hatt den som hobbybil nå på mine eldre dager! Men jeg var litt yngre dengang og ganske så blakk, derved tok jeg beslutningen om å selge den. Bare tull egentlig, vi hadde fint klart oss uten de 1500 jeg fikk frigjort, ikke kosta det stort å ha skilter på den heller, men sånn gikk det nå.

Poenget? Tenk dere nøye om før dere selger et slikt familieklenodium, og selger dere, så ikke selg til kreti og pleti, forsøk å appelere til noen som virkelig vil ta vare på bilen slik den fortjener! Lykke til!