Revisjonshistorikk [tilbake]

Vel. nei, dete med valg av drivlinje koker ned til at man uansett bør gjøre en grundig vurdering der man først og fremst ser på egne behov og kjøremønster. Det dreier seg egentlig om å justere forventningene i forhold til hva man faktisk får, mange ser seg f.ex blinde på oppgitt rekkevidde, og glemmer fullstendig denne bagatellen med at man egentlig bør unngå å kjøre batteriene lenger ned enn si 20%....og stoppe ladingen ved 80%. Ikke bare tar det tid å lade videre når man kommer til 80 %, det blir også svindyrt om man lader på kommersielle ladetilbud. Dette endrer premissene kraftig: selv de feiteste batteripakkene til Tesla gir egentlig omtrent samme rekkevidde som det jeg husker fra min kjære Lada 1500S anno 1974, forøvrig en av de første av sitt slag i Norge.

Ja, man kan jo leve med det, men glem ikke at døgnåpne bensinstasjoner og kortautomater var nærmest ukjent den gang. Det ga visse utfordringer, ikke ulikt de problemstillingene som kommer til å være regelen, ikke unntaket, for de som måtte ha forventinger om at det er "no problemas" å kjøre elbil på f.ex "Norgesferien". Legg til at det også tar litt lenger tid å "fylle", for ikke å forglemme at det ikke skal veldig mange andre elbiler til langs veien før begrepet "ladekø" gjør seg gjeldende. I det hele tatt: man skal ha pro og kontra klart for seg, da blir man ikke skuffet.

Jeg merker meg også at du nevner motorveier i det store og ikke fullt så store utland, det er et kjent forhold at strømforbruket - naturlig nok - øker tildels kraftig når du bkker norsk gjennomsnittstempo, i praksis rundt 70-80 km/t. Det er flere forhold som forårsaker dette, det som er fort gjort å glemme, er at en "Premium" elbil bokstavelig talt er blytung! Med pikk og pakk og hele familien i bilen, snakker vi lett om feil side av 2.5 tonn. Ja, både benzinere og dieselbrennere får også noe økt forbruk i høyere hastigheter, men lavere vekt og ikke minst, vesentlig større "tank" gjør sitt til at det blir en vesentlig bedre totalopplevelse. Kanhende man kan leve med elbil på ferie i Norge og Sverige, for all del, men nedover Europa har det sine utfordringer. I det hele tatt: hva er poenget med å legge lange transportetapper til motorveinettet om man så alikevel har en bil med knøttliten "tank" som blir enda mindre om man drar på litt? For ikke å snakke om at det tar veeeeeeeeeeeeeeeeldig mye mer tid å fylle strøm enn å fylle diesel eller benzin? Kanhende man kan strekke rekkevidden om man istedet velger nasjonalveier, det er jo et alternativ i både Frankrike og Spania, men så var det å finne ladestasjoner utenfor motorveinettet da, alle som har kjørt nasjonalveier i de landene jeg nevner, vil vite at det til tider kan være vanskelig nok å finne en bensinstasjon :-)

Poenget? Sikkert mye kult med elbil, spesielt så lenge man holder seg i Norge og kan surfe i kollektivfila og le rått av alle de andre (Hvor lenge var Adam i Paradis?), men det man ofrer er den friheten, kall det gjerne mye av det bruksområdet en konvensjonell bil gir. For min del bor jeg et stykke ute på landet, her hjemme i Norge ville en elbil gitt meg grå hår i hodet ganske så kjapt. Når det IKKE er en global pandemi som snur livet på hodet, setter jeg veldig stor pris på å la dieselbrenneren min strekke ut på motorveier og landeveier i det store utland. En stund siden jeg har hatt anledning til å kjøre nedover Europa, men jeg har altså en forkjærlighet for nasjonalveier og små, pittoreske landsbyer. Ellers kjører jeg gjennom Sverige og Finland, hjem til Mor Russland, ofte over fjellet via Brokke-Suleskar på steder der ladestasjoner ikke engang er påtenkt. Videre gjennom Sverige og Finland, da ligger snitthastigheten rundt 90+/- , selv om jeg er nøye med å overholde fartsgrensa. Lademuligheter? Bare å glemme, og skal man rekke ferga i Stockholm? Da blir det spennende om man må ha noen ladestopp underveis :-) Lademuligheter i rusissk Karelia? Bare å glemme, og tro meg, tempoet på den russiske landeveien ville fått en stakkars elbil til å svette og gå tom for strøm på rekordtid. Ikke noe mor kjære mor der, jeg føler meg til tider som om jeg kjører i et PC-spill. Ja, jeg ville nok kjøpt elbil om jeg fortsatt hadde vært i arbe', men da ville eliblen vært en liten nummer to-bil, VW E.Up eller E-Golf.

OG DER ER VI VED SAKENS KJERNE: Elbil er ikke for alle. Om det er tingen for deg, jolly fine! Men igjen, behov....kjøremønster....er alfa og omega! Bruktverdi, eventuelle problemer med å "bli kvitt" bilen igjen? Tja, om fremtiden er det vanskelig å spå, norske politikere vingler som fulle fantekjerringer. Hver gang Ola Dunk tror han har vært "lur" og tilpasset seg avgiftsystemet på en måte som gjør at han kan spare noen kroner, gjør man en 180 graders rokering. Sånn er det bare, og dette påvirker selvfølgelig også nybilavgiftene. For min del er jeg nøkternt optimist for de neste 10 åra eller så, diesel er tross alt en bærebjelke i det samfunnet vi har rundt oss: uten diesel, ikke mat, ikke varetransport, ingen kollektivtransport utenom Oslo-trikken og et par tog. For ikke å forglemme fiskeri og jordbruk. Dette gjør det ekstremt vanskelig å øke drivstoff-avgiftene dramatisk, også "for miljøets skyld", og det vil være politisk selvmord for det partiet som eventuelt foreslår massive økninger av avgiftene på euro6 diesel hhv benzinbiler som er nye i dag. At man kan innføre restriksjoner på bruken av f.ex en 90-talls dieselbrenner? You bet, men det er ikke så mange "storbyer" i Norge....faktisk er det bare Oslo som minner litt om en by.

At elbiler på samme vis kan fall har en mulighet for å bli tungsolgte og falle i verdi? Selvfølgelig, det skal ikke mange svinginger til, forsvinner den massive subisdieringen av såvel engangsavgifter som moms og bruksavgifter, vil det skje dramatiske endringer. Likedan når (ikke hvis) det kommer ny batteriteknologi. Men den enkle veien rundt slike problemer, er rett og slett å enten selge lynkjapt før tapene blir massive (gitt at man fanger opp skrifta på veggen) eller rett og slett beholde bilen og ha glede av den selv noen år til, gjerne kjøre den ut om så måtte være.

The Bottom Line? Jeg kjøpte ny dieselbrenner med firehjulstrekk det siste året jeg var i fullt arbeid. Hensikten var å kunne komme til og fra jobb H24/7 uansett vær og føreforhold. Samtidig er det jo en perefekt bil for mine behov, mine kjøreforhold. I den russiske føderasjon fyller jeg forøvrig diesel til en drøy femmer for literen, fyller jeg i Karelia kjører jeg hjem på russisk diesel. Foreløbig er verdifallet moderat, og å få solgt en slik bil i dag? Tipper den ville vært solgt på dager, ikke uker.

I morgen? Norge er fremdeles et land med store avstander, og kniper det, vel, da selger jeg den i den russiske føderasjon om så skuile være - for andre kan Tyskland være et alternativ. Man får uansett mer igjen enn skrappanten. Men om produksjonen av nye dieselbiler fortsetter å gå ned, ja da vil vi iallefall i et mellomspill oppleve økt etterspørsel etter brukte dieselbiler. For min del er det imidlertid av akadeisk interesse: jeg er autorisert gjerrigknark, visstnok har jeg også en økonomutdannelse i permen med vitnemål, i min verden blir verditapet pr år, pr kilometer laveere jo lenger man beholder bilen. Ja, jeg er over gjennomsnittet nøye med løpende service og vedlikehold, herunder understellsbehandling, det koster selvfølgelig litt, men du og du, jeg kan holde bil nærmest gratis i mange år for det overgangskostnaden ville vært om jeg f.ex skulle byttet til en tilsvarende ny bil etter 2-3 år.

"Reparasjonsdumpa"? Ukjent begrep for min del, jeg har hatt en drøy håndfull biler på noenogførti år, gjennomgående har jeg kjørt dem til typisk 4-500.000 før de har gått videre til neste lykkelige eier eller blitt smadret / blitt til spiker, alt ettersom. F.ex kjørte jeg en Passat TDI 485' med original clutch i full vigør, i det hele tatt, det meste av bilen var originaldeler. Bilen fremsto som ny inntil man tittet på speedomeret....hadde mye moro når jeg spurte om innbyttepris et par ganger :-)

Nei, heller ikke dette passer for alle, men i det hele tatt: bil og hus er store investeringer der man bør gå et par ekstra runder for å bli riktig godt fornøyd. Mer komplisert er det ikke.

Tesla? Vel, la oss si det sånn at jeg har en del venner og kontakter i to store virksomheter, der jeg har jobbet gjennom 30 år. Begge har en stor bilpark. Naturlig nok er mange av mine f.d kolleger over gjennomsnittet bilitneressert. Et par av dem har også etterhvert etablert eget firma og kan si litt om hvordan det er å levere varer og tjenster til et unevnelig firma som begynner på "T". En annen morsom historie lokalt er den om Teslaen som sto halvannet år og ventet på deler hos herværende Tesla-sjapp, da gikk eieren lei og forlangte kjøpet hevet. Mulig sånt ikke skjer hver dag, min oppfatning er at aldri burde skje.

Problemene har vært der fra starten, og har i stor grad fulgt med som nissen på lasset. Variabel kvalitet og tildels elendig finish er en ting, det kunne man kanhende funnet løsninger på, eventuelt leve med, likeledes kan man tilpasse seg assistentsystemer som ikke lever helt opp til det nivået Tesla selv hevder at man leverer. Verre er det at det ikke er spesielt mange merkeverksteder der folk bor...logistikken på såvel verkstedstjenster som reservedeler er et kapitell for seg....kundestøtten synes å være preget av tilfeldigheter. Ikke bare det: man er prisgitt Tesla gjennom hele eiertiden. Legg til dette med tendenser til små og litt større feil...som sagt... sjekk "Motor" på nett og søk på "Tesla". Objektivt sett kan det sammenfatttes til at Tesla ikke passer for alle. Noe forenklet sett, man bør gjøre en litt grundigere vurdering av hva som er viktig og mindre viktig før man går hen og kjøper Tesla.

Det er så enkelt som at jeg setter pris på å ha en bil som er nogenlunde grei å passe på, og lever etter mottoet "pass på bilen og den passer på deg". Nei, jeg er vel ikke i nærheten av å være like avansert i mine ønsker mhp bil som deg, jeg proriterer det jeg kaller "greie" biler. Dvs relativt enkel, gjennomprøvd konstruksjon, høyt sikkerhetsnivå, høy komfort, spesielt ved langkjøring, god tilgang på verkstedstjenster både der jeg bor og overalt der jeg ferdes, ditto med reservedeler, og ikke minst: god totaløkonomi. Lista er vel egentlig litt lenger: med firehjulstrekket får jeg en bil som er ekstremt stabil året rundt, uansetom veien er tørr eller preget av is og snø. Nei, en helt vanlig dieselbrenner har ikke "fantastiske" ytelser, men jeg er glad i førerkortet mitt. INgen sprinter, rundt de 8 til 100, men som du sikkert vet, det er fra 100 og oppover det er virkelig morsomt med en dieselbrenner. Man skvetter opp i 200+ om man holder flat pedal under høyhastighetsforbikjøringer i det store utland. Men sånne øvelser bør man jo unngå: man skal kjøre med vett, man skal kjøre med forstand. Man skal ikke bruke opp sikkerhetsmarginene.

En ting man alltid skal ha i bakhodet, er at høy vekt har fordeler om man kolliderer med en Fiat 500 eller hvilken som helst bil som veier mindre. Bakdelen er at et tungt drog alltid vil være et tungt drog, både når man skal manøvrere, skrubbe, stoppe. Spesielt på smale, svingete veier gjør dette seg gjeldende. Det gjør seg imidlertid også gjeldende i høye hastigheter på motorvei: det går en grense for hvor mye vekt man bør drasse på om setter pris på at bilen fungerer greit, også når man gjør noe annet enn å kjøre rett frem. Ja, dette gjelder uansett drivlinje, men batterier er tungt.

For deg tenker jeg egentlig at du er litt mer moderne enn meg, samtidig ser jeg en fornuftig mann som tenker litt lenger enn de fleste. I ditt sted ville jeg sett på en konvensjonell Volvo V90, gjerne med AWD og en motor med litt mer krefter enn innstegsmodellen. Nei, jeg liker ikke den derre svære skjermen som Volvo har lagt seg på, men jo mer man ser på en V90 stasjonsvogn, jo finere blir den. Det er en bil jeg meget vel kunne tenkt meg, spesielt om jeg hadde bodd nærmere Sverige og hatt muligheten til å serve bilen i et svenske forhandlernettet.

Lykke til med prosessen videre, uansett hva du velger, måtte du bli fornøyd!