Revisjonshistorikk [tilbake]

Enighet er en fryd :-) Jeg må imildertid slå lit malurt i begeret: fenomenet med "service" der jobben begrenses til å skrive ut fakturaen, er ikke noe nytt, og noe kynisk sett, det kan synes som om denne for alle parter uheldige praksisen brer seg i takt med økt fokus på å tjene penger. Jeg så det vel første gang i oppveksten, når min gamle fars kollisjonskadde bil ble reparert på et verksted der man tok snarveier der man kunne og litt til. Etterhvert som jeg lærte litt om verdens store og små utfordringer selv, erkjente jeg at alle kan gjøre feil. Alle kan glemme å skru i tappepluggen igjen, på samme måte som det er fullt mulig å tappe olja, huske å skru inn tappepluggen, men glemme å fylle på olje igjen. I det hele tatt, det er mye man kan skrive på tabbekontoen og ha en viss grad for forstårelse for.

Ja, man kan også ha forståelse for at et verksted tar med harelabb på enkelte punkter som ikke har kritisk betydning på serviceinstruksen. Jeg har ennå i bakhodet en noe røff verksmester ved Lada-verkstedet på reneste Berntsen-vis (Ja, AP-Politikeren) ga uttrykk for at man selvfølgelig ikke gjorde ditt eller datt, det hadde man ikke tid til! Lada var en tilgivende bil, så det gikk som regel greit. Men årsaken til at temaet kom opp etter en service var at håndbrekket gikk i taket. Litt verre var det den gangen man husket å tappe olja, men ikke å fylle opp igjen, kfr over. Men en Lada tåler også noen mil med kun en oljeskvalp i bunnpanna, så det gikk i likaste laget. Jeg har ennå et godt forhold til mekanikeren som gjorde jobben, jeg har lært mye av ham opp gjennom åra.

Når broder på et tidspunkt kjøpe Opel og oppdaget at importøren lo bak ryggen hans når begrepet "garanti" ble nevnt, kjøpte han en feiende flott Landrover "Freelander". Der var det et servicepunkt som var skrevet med feite bokstaver, ikke uten grunn: det at man gjennom over 100.000 km ga en fleksibel f... i å ettertrekke 4 bolter ved hver eneste service, medførte ekstraordinære kostnader i en 5-siffret størrelsesorden. Broder levde ikke lenge nok til å sluttføre disputasen med en unenvelig importør som dengang hadde garantiansvaret for Landrover, Renault og et unevnelig svensk merke som begynner på V og slutter på O. "Alle servicer utført av merkeverksted" er noe som egentlig har liten verdi når det kommer til stykket...sier ikke mer....

Noe senere i livet kjørte jeg i snitt 45.000 km i året med arbeidsgivers tjenestebiler, som nevnt over, landets beste kunde for denne fortsatt unevnelige importøren. Da erfarte jeg hvordan merkeverkstedet bokstavelig talt dreit sin beste kunde på nesa. Bortsett fra dette med at man regelrett svindlet min arbeidsgiver for titusener av kroner årlig pr bil, hadde dette slarvet absolutt potensiale for å gå på sikkerheten løs! Det hører med til historien at en nabo, som tilfeldigvis er mekaniker av den sorten som setter sin ære i å gjøre en best mulig jobb, fikk avskjed på grått papir fra et verksted knyttet til den samme merkeforhandleren som slarvet med min arbeidsgivers biler. Årsak: han kom til å møte en kunde utenfor butikken, når han hørte at bilen hadde en gange som en gammel fiskeskøyte og bemerket at bilen burde få en service, ble det baluba! Årsak: kunden hadde nettopp hentet bilen etter en stor og meget, meget dyr service der intet var gjort!

Poenget med å nevne dette i et hyggelig forum som dette, er at jo,alle kan gjøre feil, alle kan glemme, men når det blir systematisk, når det gjentar seg gang på gang over tid, ja da er det noe riv, rav ruskende galt: da finner man andre samarbeidspartnere! Ovenfornevnte merkeforhandler som en gang var så stor, gikk etterhvert så grundig på ræva at det var en fryd, man mistet naturlig nok kunder over en lav sko! Som jeg alltid sier: det er ingen konflikt mellom det å tjene penger og ha fornøyde kunder. Tvert om. Det å gjøre en god jobb er en win-win situasjon for alle.

At slike hendelser hører fortiden til? Nada. Jeg har fortsatt en ikke ubetydelig kontakt med f.d kolleger i to store, landsomspennende virksomheter som har en ting til felles: en betydelig bilpark. I tillegg kjenner jeg mange som kjører Wolfsburgere, dels fordi jeg er en kontaktsøkende sjel som alltid satt og ventet på bilen min når den var på merkeverkstedet, dels fordi mange som kjenner meg og vet hvilket forhold jeg har til bil, gjør som meg og kjøper....Wolfsburgere. Verden er av og til liten, på den måten plukker jeg opp ting som de kasusene jeg har nevnt med at man "glemmer" å gjøre noe med bilen som står der ute på parkeringa, og denne greia med at man har for dårlig tid til å skru til et dieselfilter. Sånt skal ikke skje, men vi snakker om nyere tid, vi snakker om toppen av et om ikke megastort isfjell, så iallefall et voksende isfjell.

The Bottom Line er at dette ikke skyldes vond vilje hos de som gjør jobben, det skyldes snarere et stadig sterkere press for å tjene penger og maksimere overskuddet til aksjonærene. Ja, jeg har all forståelse for at det koster å være kar, alt fra fine lokaler til selgernes dresser skal betales. Men jeg har ingen forståelse for at de stakkars gutta som engang ble mekanikere fordi de ønsket å gjøre en god jobb, skal springe som piska rotter i en slik grad at de ikke engang rekker å kjøre inn bilen som står der ute på parkeringa! Dette er en kritikkverdig ukultur, og det er og blir et ledelsesansvar. Når "moderne" ledelsesteorier i store trekk bygger på en sterk fokus på å tjene (mest mulig) penger, ja da høster vi som vi sår. For meg, som blant et par andre ting har økonomutdannelse og har jobbet et langt liv i to store virksomheter som har pisket de ansatte på samme vis, ja sogar hatt den ene "omorganiseringen" med påfølgende masseoppsigelser etter den andre samtidig som firmaet går med milliardoverskudd, er dette en utvikling jeg aldri kommer til å bli fortrolig med. Jeg er en av disse gutta, samtidig som jeg kunne gå med hvit skjorte og slips på jobben den ene dagen og likevel aldri være redd for å ta i et tak og få skitt under neglene neste dag. Fra første gang jeg trådte inn i arbeidslivet til den ytterste dag satte jeg min ære i å gjøre en best mulig jobb. Så får det heller være at dette ikke alltid er forenlig med maksimal inntjening.

Å forholde seg til kunder og samarbeidsparntere var en del av dette, Mulig jeg tar feil, for all del, men jeg føler oppriktig med den stakkars kvinnen som med all sannsynlighet har hatt et uheldig møte med en merkeforhandler for mitt favoritt-merke. Det er rett og slett bare trist og leit, sånn skal det ikke være. En av de tingene jeg reagerer på er denne greia med google og kundekritikken, uansett hva man gjør: man fjerner ikke bare en tilbakemelding på denne måten! Google har et ganske så hissig filter for hvilke ord man kan bruke, hvilke fraser man kan bruke, om man får lagt inn innlegget er det svært liten mulighet for at det er grovt eller injuriende. Ja, man kan svare på det på en konstruktiv måte, legge inn en kommentar, men man fjerner det bare ikke. Måtte hell og lykke følge både den uheldige damen, måtte Mekonomen ha rett! Ja, det kan være veldig mye gærnt', men som alltid ellers, man skal forberede seg på det verste og håpe det beste!