Har du hørt en rettskraftig avgjørelse i trafikkulykke/forsikringssak som topper denne historien ?
Hei.
Jeg har en historie å fortelle om forsikringselskap , voldgift og norsk rettsikkerhet.
Dere får selv avgjøre om den er til nytte for deres følgere å høre.
Veldig kort fortalt ble jeg utsatt for en frontkollisjon med personskade og deretter påkjørsel av bil nr 2, hvor i etterfølgende saksbehandling , påstander og bevis i saken hemmeligholdes meg av forsikringselskap og voldgiftsdommer , selv om jeg positivt skriftlig etterspurte både generelle opplysninger og et konkret bevis . Noe hemmeligholdes meg 6-7 måneder etter at andre parter fikk opplysningene , nok til at motpart makulerer bevis og vitner glemmer viktige detaljer . Noe var det aldri meningen jeg skulle få tilgang til, men etter min klage til Finansklagenemda gir Finansklagenemda meg tilgang til de hemmeligholdte påstander og bevis ett og kvart år etter at andre parter ble opplyst, og lenge etter at voldgiftskjennelsen er avgjort.
Et hemmeligholdt bildebevis som jeg tidligere etterspurte støtter min fastholdte forklaring og beviser at fører av bil 2 førte sitt kjøretøy på venstre side av vegen , hvilket ikke ble lagt til grunn i voldgiftskjennelsen.
En avgjørelse om at saken skulle avgjøres ved voldgift ble fattet før jeg ble opplyst skademelding til fører av bil 2 og før jeg ble opplyst viktige påstander og bevis i saken. De 2 motpart førere ble positivt kontaktet av forsikringselskap omlag en måned etter ulykken og fikk legge frem nye endrede påstander, uten at jeg ble opplyst disse nye påstandene.
Forsikringselskap var således tilsynelatende ikke interressert i å høre mitt syn på saken/påstandene før de bestemte seg for voldgiftsavgjørelse. Jeg får muntlig og skriftlig høre fra mitt forsikringselskap om at jeg ikke får forklare meg mer eller delta på befaringsdag med voldgiftsdommer hvis jeg ikke signerer for voldgift.
Imidlertid signerte jeg ikke for voldgift da de påstandene jeg var gitt på det tidspunkt var falske og jeg ville beholde min rett til å angripe falskheten.
Når jeg får opplyst noen påstander 6-7 måneder etter at andre parter ble opplyst påstandene og jeg skriver mitt tilsvar innen 14 dager på disse opplyste påstander , nekter mitt forsikringselskap å formidle mitt tilsvar videre med begrunnelse av at det har gått så lang tid og at saken må avgjøres snart.
Forsikringselskapet til bil 1 som frontkolliderer med meg innrømmer i sin påstand til voldgiftsdommer at deres forsikringstagers bil "skled i bakken og havnet på feil side i svingen..." (red.anm ikke hadde sikret veggrep etter forskrift om bruk av kjøretøy 1-4 pkt 2 og således mistet herredømme over kjøretøyet , brudd på vegtrafikkloven § 6 andre setning og dras ut i yttersving av setrifugalkraften og havner på venstre side i mitt kjørefelt, brudd på trafikkreglenes § 5.
I tillegg foreligger brudd på Vegtrafikkloven § 6 første setning om fart etter forholdene samt trafikkreglenes § 13 om evne til å stanse. Mitt kjøretøy stod stille.) Føreren entret svingen i så stor fart at han måtte bremse i svingen og låser hjul og sklir på stive hjul rett ut i en frontkollisjon istedet for å slippe brems og styre. Føreren forklarer "det var for glatt til at ABS slo inn" (red.anm.ABS blokkeringsfrie bremser).
Dette forsikringselskapet foreslår en navngitt voldgiftsdommer som de andre aksepterer.
Voldgiftsdommer godtar ikke forsikringselskapet (som foreslår å gi voldgiftsdommer oppdraget) sin innrømmelse av at deres forsikringstager var på feil side av vegen, uten at voldgiftsdommer grunngir dette.
Voldgiftsdommer hevder jeg kjører en annet kjøretøy med annet registreringsnummer og annen eier, med kjøretøybredde 2,45 meter og 4,7 meter lang og motsier min opplysning om mitt kjøretøys dimmensjoner ,og voldgiftsdommer oppfatter ikke ut fra bilder av mitt kjøretøy han omtaler , at kjøretøyet mitt umulig har slike dimmensjoner han selv legger til grunn.
Voldgiftsdommer måler ikke asfaltert veibredde fra kant til kant og påstår at kjørbar bredde skal være 4,8 meter. Denne påstanden legger voldgiftsdommer setningsmessig midt inne mellom mine påstander slik at det fremstilles for leseren som om jeg hevder denne falske påstanden. Min skriftlige relativt detaljerte forklaring blir av voldgiftsdommer gjennfortalt endret på flere punkter.
Ut fra veibredde og mitt kjøretøys bredde lagt til grunn, hevder voldgiftsdommer at mitt kjøretøy ville være vanskelig å passere for motgående trafikk og et krav om varseltrekant satt ut foran kjøretøyet mitt, slår inn etter forskrift om bruk av kjøretøy § 1-6 pkt 2.
Mitt kjøretøy er imidlertid 1,75 meter bred og 3,2 meter lang og asfaltert vegbredde fra kant til kant er 5,1 meter pluss vegskuldre. I tillegg stod mitt kjøretøy beviselig delvis utenfor asfaltkant ( og dette er også fører av bil 1 og 2 vitner enig i ) slik at det på det smaleste var 3,7 meter asfaltert bredde pluss nordre vegskulder til siden for kjøretøyet.
Dermed utløses ikke plikt til å sette ut varseltrekant foran kjøretøyet etter § 1-6 pkt 2 , da det er alminnelig kjent at det er forbundet med fare å kjøre på venstre side av vegen i et land med høyrekjøring og dette er regulert i trafikkreglenes § 5 og ikke påkrevet varslet med varseltrekant.
Det var satt ut varseltrekant både foran og bak (2 trekanter fordi jeg skulle trekke opp bil som var kjørt ut og som allerede hadde satt ut sin varseltrekant ) mitt kjøretøy , men trekanten mot møtende trafikk var nedkjørt omlag 6- 13 minutt før ulykken (ifølge tidsangivelse av senere vitneutsagn) av person som stakk fra stedet uten å varsle , og uten at vi kunne observere dette fra der vi var. Det passerte imidlertid flere biler i tidsrommet som holdt sin side av vegen bl. a. fordi de holdt en fart etter forholdene.
Føreren som frontkolliderer med meg, påstår at han satte ut begge de 2 trekantene på stedet etter ulykken , men dette er en av påstandene som ble hemmeligholdt meg og jeg ikke fikk opplyst meg før Finansklagenemda opplyste meg 1 og kvart år etter at andre parter ble opplyst.
Voldgiftsdommer legger til grunn at jeg ikke hadde satt ut varseltrekanten mot møtende trafikk før ulykken og således er jeg 50% ansvarlig for ulykken.
Flere av mine bevis og alvorlige påstander om konkrete paragrafbrudd som motsier voldgiftsdommers slutning , er bare utelatt og ikke nevnt med ett eneste ord i voldgiftskjennelsen. Flere av mine skriftlige påstander er gjenngitt feil slik at det kan sås tvil om min forklaring.
For de falske påstander i voldgiftskjennelsen finnes ikke ett eneste bevis eller vitne. Det finnes heller ikke ett eneste bevis , eller vitne som ikke er part i saken , mot min forklaring.
Ingen andre enn voldgiftsdommer hevder jeg kjører en annen traktor og voldgiftsdommer legger flere påstander direkte til grunn i voldgiftskjennelsen uten å opplyse om påstandene. Slik kunne ingen komme med sin kontradiksjon og motsi påstandene , eller føre bevis mot de. Voldgiftsdommer sitter på de for meg hemmeligholdte påstander og bevis , men opplyser hverken meg eller offentligheten om disse , slik at påstander og bevis kan etterprøves av meg eller offentligheten. Voldgiftsdommer gir ingen begrunnelse på hvorfor mine og andre påstander og bevis som motsier hans slutning ikke er nevnt i voldgiftskjennelsen. Enkelte selvmotsigende påstander fra samme part som voldgiftsdommer satt på, men ikke opplyser, må voldgiftsdommer selv ha gjort et valg på hvilke av de selvmotsigende påstander han ikke vil legge til grunn , og hvilket han vil legge til grunn , uten at han nevner påstanden eller grunngir sitt valg mellom motstridende påstander. Dette fører til manglende gjennomsiktighet og prøvbarhet i voldgiftskjennelsens logikk , bevisførsel og konklusjon.
Som følge av at voldgiftsdommer ikke legger til grunn at mitt kjøretøy var med i ulykken , tilkjennes ikke mitt kjøretøy 50 % erstatning. Erstatningen tilfaller det kjøretøy han legger til grunn at jeg kjører (som aldri var på åstedet). For ordens skyld nevnes at min utvendige personskade ble dekt av min personforsikring og er ikke en del av voldgiftskjennelsen.
Ved mottak av voldgiftskjennelsen klager jeg muntlig første virkedag og skriftlig innen få dager på over 20 av de rundt 30 feilene i voldgiftskjennelsen , og voldgiftsdommer beklager til mitt forsikringselskap at han tok feil kjøretøy , men fordi det var lagt til grunn at jeg ikke hadde satt ut varseltrekant, endret dette ingenting ifølge voldgiftsdommer.
Mitt forsikringselskap svarer de er ferdig med saken og ytterligere mail fra meg vil ikke bli besvart , men at jeg står fritt til å forfølge saken rettslig. Voldgiftsdommer innrømmer muntlig at feil kjøretøy er lagt til grunn , men mitt forsikringselskap mener altså at jeg må føre saken for retten for egen regning og risiko for at feilrettingen skal effektueres.
Finansklagenemda må avise saken min da de ikke har myndighet til å høre mine vitner (bl. a. på varseltrekant satt ut foran mitt kjøretøy før ulykken) og se bevis. De hjalp meg imidlertid til opplysninger om påstander og bevis tidligere hemmeligholdt meg.
Jeg appelerer til forsikringselskapenes etikk og moral , først på saksbehandlernivå senere på konserledernivå ,uten å lykkes.
Samtidig samler jeg ved leting og eget "politiarbeid" bevis og vitner.
Etter over 2 år innrømmer fører 2 sitt forsikringselskap at feil kjøretøy er lagt til grunn og tilbyr seg å åpne en ny sak, men vil bruke den samme voldgiftskjennelsen til grunn for ertstatningen. Dette har jeg nektet dem fordi jeg nå sitter på over 20 bevis (deriblant ca 40 bilder) og 6 vitner som avslører de falske påstander lagt til grunn i voldgiftskjennelsen. Jeg kan bevise at begge førere førte sine kjøretøy på venstre side av vegen, hvilket ikke ble lagt til grunn. Motparts førere hadde endret sin forklaring tilsammen minst 6 ganger og de var begge avslørt i forsøk på å få ytterligere ansvar for skade over på mitt kjøretøy, skader som de senere innrømte at de påførte hverandres kjøretøy . Dette var påstander og bevis forsikringselskap og voldgiftsdommer hemmeligholdte meg.
Hadde jeg rettmessig etter loven blitt opplyst påstandene og bevis samtidig med andre parter , ville jeg vært i stand til å sikre langt flere bevis og vitner , men bevis går tapt , makuleres av motpart og vitner (deriblant en x-politi) jeg tok navnet på ulykkesdagen , glemmer viktige detaljer i løpet av den lange tiden med hemmelighold.
Når jeg påpeker de konkrete paragrafer som er brutt i saksbehandlingen av forsikringselskap og voldgiftsdommer så opphører de kommunikasjonen og svarer meg ikke (voldgiftsdommer svarte aldri meg etter utgivelse av voldgiftskjennelse).
Jeg kjører saken til tingretten , men tingretten avviser saken min , da de hevder jeg ikke er part i saken. Kun forsikringselskap er part i saken , fordi det står en setning i voldgiftskjennelsen om at "førerne ikke er bundet av voldgiftkjennelsen" . Tingretten ber meg gå til forliksråd og starte ny sak med riktig kjøretøy. Forliksråd har ikke myndighet til å røre voldgiftskjennelser. Forliksråd sendte meg til tingretten.
Jeg kjører saken en gang til , til tingretten med henvisning til at tingretten skal sette voldgiftskjennelse til side på eget initiativ etter lov om voldgift § 43 fordi voldgiftskjennelsen er "støtende på rettsordenen" ( at prosedyrer ikke har foregått riktig ved at jeg er nektet kontradiksjon på påstander , at påstander og bevis er hemmeligholdt meg , at jeg ikke har fått føre saken min m.m) men tingretten hevder at kun parter i saken kan kreve voldgiftskjennelsen satt til side etter § 43 og avviser saken min på nytt.
Følgelig står jeg fremdeles uten en krone i erstatning for skader fordi voldgiftsdommer la til grunn at mitt kjøretøy ikke var i ulykken , samtidig som jeg personlig (ikke mitt forsikringselskap) er dømt til å betale for 50 % av skader på det andre kjøretøy lagt til grunn jeg kjører , samt at mitt forsikringselskap har erstattet 50 % på motparts kjøretøyer fra min forsikringspolise i mitt kjøretøy , som altså er lagt til grunn ikke var innblandet i ulykken. Motparts forsikringselskaper utnytter voldgiftskjennelsen for alt det er verdt for dem. Dersom eier av kjøretøy det legges til grunn at jeg kjører hadde ønsket, så kunne han ha fått dekt 50 % av eventuelle skader på hans kjøretøy fra motparts forsikringselskap - de resterende 50 % kunne han fått dekt fra meg personlig. Jeg har imidlertid snakket med han og han kommer ikke til å kreve noe siden hans kjøretøy ikke var innblandet.
Jeg kan leve med det økonomiske tapet. Men ut fra hvordan alle forsikringselskap og voldgiftsdommer saksbehandler og responderer i sakens gang , mistenker jeg alvorlig systemfeil med store mørketall for at forbrukere kan bli og blir utsatt for ulovlig urett og elendig rettsikkerhet ved lovbrudd.
Jeg trodde virkelig ikke dette var mulig i Norge i 2019.
For meg oppleves saken fullstendig absurd.
Jeg får aldri sagt i mot og forsvart meg mot hemmeligholdte falske påstander og får ikke tilgang til saksopplysninger og bevis som jeg positivt skriftlig etterspør og trenger for å føre saken min.
Rettsystemet og forsikringselskap tillater altså at man bruker beviselige hemmeligholdte falske påstander lagt til grunn , slik at man mister sin erstatning og i stedet må betale erstatning til motpart ut fra samme falske påstander. Man tillates ikke å angripe voldgiftskjennelsen selv om man ikke signerte voldgiftsavtalen med begrunnelse i at påstandene er falske. Jeg er nevnt som part nr 4 i voldgiftsavtalen men det er divergerende meninger om jeg er part i voldgiftsavtalen. Jeg kan ikke se at tingretten explisitt har tatt stilling til om jeg er part i voldgiftsavtalen , men de legger til grunn at jeg ikke er part i voldgiftskjennelsen og dermed nektet meg å bruke lov om voldgift § 43.
Voldgiftsdommer og forsikringselskaps lovbrudd omfatter bl. a. følgende lover: Lov om voldgift §§ 20,26 og 32 , tvistelovens §§ 1-1, 11-1 (3), 11-2, 11-3, 11-5, 19-6 (4 )b , 21-2 (2) , 21-4 og 26-5 (1) , samt forsikringsavtaleloven § 8-1. Jeg er ikke jurist så mulig er det flere lovbrudd enn nevnt her.
Burde folk advares mot voldgift ?
Det finnes ingen klageordning for voldgiftsdommere slik det finnes på advokater og vanlige dommere. Jeg mener det er på tide at staten stiller krav til og kvalitetssikrer og kontrollerer voldgiftsdommere og de som skal saksbehandle voldgift, all den tid staten tillater voldgift brukt som system i samfunnet .
Denne saken bærer preg av misbruk av voldgift uten kvalitetssikring og uten mulighet til retting av feil. Det holder ikke mål , og er ikke verdig vårt demokrati . De 3 forsikringselskapene er blant landets største og noen av dem har årlig milliard overskudd. Det er ille hvis store forsikringselskap tjener penger profesjonellt på systematisk lovbrudd overfor private forbrukere som er lovpålagt av staten å tegne ansvarsforsikring og ikke kan si nei til forsikringselskapene.
Dersom volfgiftskjennelsen blir stående og ingen reagerer på den urett som begås av de som er satt til å sikre rettferdig behandling , så vil den legitimere forsikringselskaps og voldgiftsdommers forsatt bruk av urett og etterhvert være med på å svekke tillit til myndigheter og rettssystem , noe politikere frykter med dagens fake news og høyrepopulisme pga. svekket tillit til myndigheter.
Kontakt meg om ytterligere informasjon ønskes , hverken voldgiftskjennelse eller tingrettens beslutning er hemmelig.
Mvh Stein Ingar Hårstad.
(klarer ikke se om all kopiert tekst ble med)