Hei, Benny!
Jeg er en 26 år gammel mann, snart ferdig med utdannelse, og da er det jo etter hvert på tide med bil. Jeg har alltid vært ganske bilgal, så selv om det kanskje ikke er strengt nødvendig med bil hvis jeg ender opp med å bo og jobbe i Oslo i starten, så kommer jeg til å ha lyst på en. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for store sedaner (type fullsize, 7-serie, S-klasse, A8 osv). Så blir det jo en avveining når det gjelder førstegangskjøpet – skal man være fornuftig og gå for noe nyere og nettere, eller kan man kjøpe en litt tilårskommen stor sedan? Jeg har lenge – helt siden jeg var liten og disse bilene var splitter nye – gått og sikla på BMW 7-serie E38 (1996-2001, evt. eldre E32), eller Mercedes-Benz S-klasse fra 80- eller 90-tallet. Dette fordi disse bilene kan man få til en grei pris – forutsetningen er selvfølgelig at de ikke har gått altfor langt. Jeg skal tross alt ha det som bruksbil/eneste bil. Dessuten har jo hvertfall modellene fra 90-tallet relativt moderne utstyr for sin tid. Så er spørsmålet, er dette et riv ruskende tullete valg som man burde spare til et senere bilkjøp, eller går det faktisk an å forsvare et sånt bilkjøp? Og hva bør man i så fall være obs på? Er det dyrt med forsikring, på tross av at bilene er relativt gamle? Risikerer man dyre serviceutgifter siden bilene var premiumbiler da de kom på markedet? Og er det eventuelt noen mer fornuftige valg i samme klasse, eller i klassen under (5-serie, E-klasse, samme årganger)? Til sist kan jeg jo presisere at siden dette blir et førstegangskjøp i etableringsfase har jeg ikke forventninger om en bil som skal gå som ei klokke i 10 år, mer en bil som skal fungere godt i noen år fram til man har bygd seg opp finansene til å kunne unne seg noe nyere.
- Ole