Vel, min gamle mor - som forøvrig ble bestemor i relativt ung alder - kjørte skadefritt fra veldig tidlig 60-tall og like frem til rundt 2015. Da var hun flereogåtti. Som vi som vokste opp på 60-tallet vil vite: ikke spesielt mange som hadde bil dengang, og det at kvinner tok førerkort, var ikke dagligdags. I begravelsen hadde vi utveksling av mer eller mindre morsomme historier om mutter og kjøringa hennes, bla var det noe med fartsbøter. Vel, jeg holdt klokelig kjeft, mutter hadde bla en tendens til å ta feil av turtelleren og speedomeret på de bilene hun hadde med turteller. Bla fikk hun fartsboksene til å hoppe av fryd mer enn en gang! Det gikk jo stort sett greit, dengang var ikke fartsboksene et like heftig "satsningsområde" som det ble senere, og forhold jeg ikke vil komme inn på her, medførte at det hørte til sjeldenhetene at mutter hørte fra de statlige innkreverne.
Dog, hun kjørte mye, spesielt når hun etterhvert ble uførepensjonist, hun hadde ubegrenset kjørelengde gjennom flere tiår. Jeg hang på opp og ned til Spania noen ganger, og sånn bortsett fra at hun ikke var helt fortrolig med flerfeltvei, hun foretrakk nasjonalveier, ja så kjørte hun faktisk ganske så godt til de siste åra - sånn omtrent til hun passerte 80. Om det var synet eller kognitive evner som var problemet, er ikke godt å si, men hun var fornuftig nok til å begrense kjøringen etterhvert. Om hun var dårlig til å gire eller noe annet? Nada, hun hadde manuelt gir hele livet, og igjen, bortsett fra de siste åra, kjørte hun hundretusenvis av kilometer uten å skifte clutch.
Med et unntak: på en av Ladaene hun hadde måtte clutchen skiftes etter 120.000. Men, alle som kjenner Lada, vil vite at en god del av bilene hadde en heller svak original clutchplate. Det vanlige var at clutchen på den aktuelle modellen måtte skiftes etter 30.000! Gjett om det vakte oppsikt på den lokale Ladasjappa, de hadde ALDRI opplevd maken! "Kvinnfolkjørt" var mutters tørre kommentar....ellers rulla jo bilen opp og ned til Spania som en jo-jo!
At hun kjørte så godt som hun gjorde, hang sammen med en håndfull gode vaner, en av dem var at hun var veldig god til å lese trafikken både i "nærområdet" rundt bilen og langt fremover. I det helle tatt: hun var veldig mye bedre til å kjøre enn fatter, med den knurringa dette medførte :-) Og bare så det er sagt, jeg overtok et par av mutters biler underveis, når hun kom opp i åra gjorde jeg gjengjeld ved å kjøpe bla en Skoda "Favoritt" til henne, det ble hennes siste bil. Husker ikke i farta om den ble solgt som "tippoldemorkjørt", men mutter ble faktisk tippoldemor før bilen ble solgt!
