Ut fra egne erfaringer og veldig mange kilometer årlig under alle tenkelige forhold med såvel egne som arbeidsgivers biler vil jeg anbefale Continental for de forholdene du nevner....Conti med eller uten pigg er et godt allround-dekk. Det vil du egentlig kunne lese ut av testresultatene også, men av en eller annen grunn presenteres såvel resuultater som konklusjoner på en måte som gjør at man ikke uten videre klarer å skille klinten fra hveten her. Det er nesten så man skulle tro at man ikke ønsket å si det mange av oss har erfart rett ut: når det gjelder skandianviske vinterforhold, er det kun de tre beste som gjelder: Conti, Michelin, Nokian. Conti er altså jevnt over godt over hele fjæla av forhold man opplever i løpet av en norsk vinter, mens Michelin er en klar vinner om du ikke har for mye snø, men derimot som du sier, kjører i en elv av salt store deler av tiden. Michelin er i tillegg svært godt på blank is, men kommer til kort ved mye snø og slaps.
I spekteret fra "gode vinterforhold" slik vi har ved jevn kulde og lite salting, for ikke å snakke om virkelig ekstreme vinterforhold, er det ingen som slår Nokian Hakkapellita. Ja, man må ta det litt mer piano på bare, våte veier, men det er det jaggu verdt! Jeg gikk over til disse dekka for noen år tilbake, bla fordi jeg pendlet noen mil og hadde en jobb der jeg måtte kunne stille H24/7 året rundt Jeg bor også et sted der det er mye salt og saltsuppe, men for meg trumfer vinteregenskapene denne greia med "bar vei" og "våt vei".....det dreier seg bare om å tilpasse farta etter forholdene. Første hoversetning er som kjent at 60 km/t egentlig er ganske høy hastighet på vinterføre. Husker man dette, og kjører deretter, kan man kjøre et helt liv uten å havne i grøfta. Det har jeg gjort, og nei, jeg er ingen lus i trafikken, men jeg kjører heller jevnt, trutt og defensivt fremfor å havne i grøfta. Sikkerhet først....derav også valget av dekk.
Mhp overgangen fra mil etter mil i saltlake til is og snø, er det sjelden noe egentlg problem. Det som gjør dekka "glatte", er andre forurensninger, som olje fra asfalten osv, jeg pleier å resonnere som så at det oppstår et lag ala trafikkfilm på dekka. Dette er mao noe som samler seg opp over tid, det er ikke sånn at en "dukkert" i saltlaken gjør dekka ubrukelige ved et trylleslag. Kuren er å vaske dem innimellom, enten ved overgang til føreforhold der det virkelig gjelder å ha maksimalt grep, eller med jevne mellomrom, som en del av vanlig, løpende vedlikehold. Til dette bruker jeg dertil egnet remedium på sprayboks eller noe så enkelt som zalo på en svamp etterfulgt av grundig skylling eller en god omgang med en ren svamp. Cluet er å få av dritten som måtte gjøre dekka glatte, og uinngå å påføre noe ... (more)