Nja....det enkle svaret er at mulitlayer-kort ikke er det rette å plukke frem om man skal ha en koselig kveld i garasjen. Det ender ofte med gråt og tenners gnissel. Det ligger jo i sakens natur: du har en helt fantastisk lag-kake med komponenter og ledebaner, som er produsert på en slik måte at det er kontakt mellom lagene. Ja, du kan teoretisk skifte ut overflatemonterte komponenter, og du kan - fortsatt veldig teoretisk - reparere brutte printbaner.
Det første kan fungere om det en komponent som har begrenset antall loddepunkter - si en spenningsregulator eller en annen enkel duppeditt - og disse loddepunktene primært har kontakt med det øverste laget og baksiden. Men i det øyeblkk du har behov for gjennomplettering, altså lodding som får kontakt med samtlige lag i kortet, da sliter du. Det krever mer varme....vips så øker risikoen for skade på både komponenten du prøver å skifte og selve kretskortet...ledebanene flagrer like raskt som sedler ut fra lommepungen når fruen er på salg! I det hele tatt, stålkontroll med temperaturen er alfa og omega, altså termostatstyrt loddebolt med syltynn spiss og ikke minst: erfaring. Om du f.ex skjelver litt på hånda....som jeg ofte gjør...og loddespissen får dårlig kontakt....svir du lynraskt både ledebaner og komponenter....lenge før tinnet flyter. Ja, jeg har sett et par støkker opp gjennom åra som får til dette, de har blikk som ørnen, riktig utstyr og lang erfaring. Men dette gir man seg altså IKKE i kast med om man kun har en 100 W loddekolbe på størrelse med en øks! Vi hadde faktisk sånne et sted jeg jobba...godt egna for å lodde på krysskoblingstativ fra 50-tallet....du vet...sånne som tulleverket brukte før de fikk trykk-plinter. Jeg lodda også flottøren på Moskwitchen min med en sånn. Men til noe som helst annet? Nada!
Å skifte ut større komponenter, med en drøss med loddepunkter? Du blir meget, meget lett kjent med MacMurphy, bare det å få av den komponenten man gjerne vil skifte er et helvete om man ikke har rett verktøy, her et verktøy som varmer alle beina samtidig. Ja, jeg vet at vi kunne plukke IC'er fra kretskort fra kretskort produsert på tidlig 80-tall ved å bruke blåselampe på loddingene og kakke kortet i bordet. Men datidens IC'er var vesentlig mer robuste enn det vi fikk etterhvert. Selv da var det en loss på 50 % eller mer, og kretskortene? Permanent ødelagt, printbanene drøsste av på samme vis som ic'ene. Ja, det er også sånn at overflatemonterte komponenter dominerer, man skulle tro at dette var enklere å forholde seg til. Tro omigjen....det er om mulig enda mer krevende.
Brutte ledebaner derimot...det er egentlig relativt kurrant. Men igjen...stålkontroll med varmen. Det man gjør, er som oftest å legge en liten bro med tinn eller en strapp over bruddet. En forutsetning for at det skal ha mening, er at ledebanen er på den siden av kortet man jobber på. ER det gjennompletterte kontaktpunkter ... (more)