0

Lodding av kretskort(Norulf)

spurt 2020-06-09 12:31:40 +0200

Vet du Norulf om hvorfor det er så vanskelig å selv lodde(reparere) flerlagskretskort på biler. Har prøvd flere ganger men går ofte galt, er det på grunn av at denne typen kretskort tåler mindre varme enn et enkeltlags kretskort og derfor skader kretsene som ligger lagvis i kortet?

Mvh Kviasen

rediger omgjør tags merk som støtende lukk merge slett

3 answers

Sorter etter » eldste nyeste flest stemmer
0

besvart 2020-06-09 15:34:17 +0200

Nja....det enkle svaret er at mulitlayer-kort ikke er det rette å plukke frem om man skal ha en koselig kveld i garasjen. Det ender ofte med gråt og tenners gnissel. Det ligger jo i sakens natur: du har en helt fantastisk lag-kake med komponenter og ledebaner, som er produsert på en slik måte at det er kontakt mellom lagene. Ja, du kan teoretisk skifte ut overflatemonterte komponenter, og du kan - fortsatt veldig teoretisk - reparere brutte printbaner.

Det første kan fungere om det en komponent som har begrenset antall loddepunkter - si en spenningsregulator eller en annen enkel duppeditt - og disse loddepunktene primært har kontakt med det øverste laget og baksiden. Men i det øyeblkk du har behov for gjennomplettering, altså lodding som får kontakt med samtlige lag i kortet, da sliter du. Det krever mer varme....vips så øker risikoen for skade på både komponenten du prøver å skifte og selve kretskortet...ledebanene flagrer like raskt som sedler ut fra lommepungen når fruen er på salg! I det hele tatt, stålkontroll med temperaturen er alfa og omega, altså termostatstyrt loddebolt med syltynn spiss og ikke minst: erfaring. Om du f.ex skjelver litt på hånda....som jeg ofte gjør...og loddespissen får dårlig kontakt....svir du lynraskt både ledebaner og komponenter....lenge før tinnet flyter. Ja, jeg har sett et par støkker opp gjennom åra som får til dette, de har blikk som ørnen, riktig utstyr og lang erfaring. Men dette gir man seg altså IKKE i kast med om man kun har en 100 W loddekolbe på størrelse med en øks! Vi hadde faktisk sånne et sted jeg jobba...godt egna for å lodde på krysskoblingstativ fra 50-tallet....du vet...sånne som tulleverket brukte før de fikk trykk-plinter. Jeg lodda også flottøren på Moskwitchen min med en sånn. Men til noe som helst annet? Nada!

Å skifte ut større komponenter, med en drøss med loddepunkter? Du blir meget, meget lett kjent med MacMurphy, bare det å få av den komponenten man gjerne vil skifte er et helvete om man ikke har rett verktøy, her et verktøy som varmer alle beina samtidig. Ja, jeg vet at vi kunne plukke IC'er fra kretskort fra kretskort produsert på tidlig 80-tall ved å bruke blåselampe på loddingene og kakke kortet i bordet. Men datidens IC'er var vesentlig mer robuste enn det vi fikk etterhvert. Selv da var det en loss på 50 % eller mer, og kretskortene? Permanent ødelagt, printbanene drøsste av på samme vis som ic'ene. Ja, det er også sånn at overflatemonterte komponenter dominerer, man skulle tro at dette var enklere å forholde seg til. Tro omigjen....det er om mulig enda mer krevende.

Brutte ledebaner derimot...det er egentlig relativt kurrant. Men igjen...stålkontroll med varmen. Det man gjør, er som oftest å legge en liten bro med tinn eller en strapp over bruddet. En forutsetning for at det skal ha mening, er at ledebanen er på den siden av kortet man jobber på. ER det gjennompletterte kontaktpunkter ... (more)

rediger merk som støtende slett lenke more

Kommentarer

Happy with that...?

Norulf gravatarbildeNorulf ( 2020-06-09 15:35:20 +0200 )rediger
0

besvart 2020-06-09 18:12:32 +0200

updated 2020-06-09 20:42:46 +0200

Takker Norulf ja happy med utfyllende og usedvanlig rikholdig info skulle nesten hatt en egen plass i Wikipedia ;-), men da jeg slett ikke ser som en ørn og er stø på hånden som en hjenekirurg som opererer gjennom et mikroskop helt innerst i de små grå og ikke engang har smakt en pils de siste 3 uker før operasjon for ikke å bli ustø på hånden så har jeg tatt til vettet og sender kretskortene over til England der man kan finne spesialister som har utstyr og bytter det meste av komponenter på kretskort som har de vanligste feilene og koster samtidig nesten ingenting i forhold til det med å kjøpe nytt og samtidig er ofte komponenten en forbedret utgave og det gies garanti på jobben så vinn vinn situasjon dette. Bare å kjøpe tjenesten på Ebay putte det i en liten eske og levere på posten så kommer kortet i retur på en uke eller så hvis man kan vente så lenge da men jeg har 5 biler så har litt å velge på ;-). Regner med slike kretskort er kommet for å spare plass og for at mest mulig data kan behandles på et mindre område men er nok der grensen går for hva vi hobby mekanikere kan klare å tilegne oss av fredigheter. Gav opp når jeg skulle prøve å lodde et multilayer GEM modul kretskort på en Bmw som datteren min hadde og da jeg hadde montert det virket ingenting eller var det slik at ting virket som ikke burde virket husker ikke helt men altså verre enn i utgangspunktet, men siden jeg ikke er kjent for å gi opp så gikk jeg på med en slik loddebolt som du nevner på størrelse med en øks som ble brukt til å smelte tauverk med på en 1,5 millioners SAAB Seaeye ROV(Electric underwater robot) og i det aller helligste nemelig hovedkommunikasjons kortet da lyskretsen hadde dårlig kontakt i en riskorn stor sikrings krets og helt uredd varmet jeg på til med nevnte loddebolt til tinnet smeltet men da var allerede kortet så varmt at tinnet rant av kortet i små bekker og hva som skjedde etterpå er en helt annen historie.

Mvh Kviasen

rediger merk som støtende slett lenke more
0

besvart 2020-06-10 08:45:37 +0200

Jeg merker meg med glede at det er flere enn meg som har lært om sine begrensninger på den harde måten :-) Ellers er nok UK et greit alternativ, skal man sende noe dit trenger man jo bare forholde seg til det verdenspråket som vel ligger som nummer 3 på topplista :-)

rediger merk som støtende slett lenke more

Ditt svar

Du kan begynne å skrive uten å være logget inn - spørsmålet ditt vil bli publisert etter at du har logget inn eller laget en ny konto.

Legg til svar