Ærlighet varer lengst?
Mitt spørsmål er hva som egentlig skjer i dagens marked, når man følger opp med å opplyse ALLE sider ved en bil, slik det jo oppfordres til?
Egen erfaring tilsier at det er slettes ikke lønnsomt – For etter fire ulike annonseringer over tre måneders tid, ender det hele opp i skambud!
Som et eksempel snakker vi her om en nydelig BMW 520DAT fra 2009, med 100K utkjørt. Alle servicer er fulgt på merkeverksted og bilen er særdeles godt vedlikeholdt. Fargekombinasjonen med skinn-interiøret er god og bilen selges med full NAF-test, ny, full 100K service og nylig EU-kontroll. Prisen er lagt helt i det øvre midt-skiktet (ikke topp pris)
Med bilen følger også greit med utstyr (to utstyrspakker) og løst utstyr ved siden av. (Listepris med alt utstyr nytt; drøye 600K/ Prisantydning nå, ca. 140K) Så mottar man skam-bud – Cirka halve prisen av utbud. Men med en hyggelig melding attåt: Da hjelper jeg deg med å bli kvitt bilen (?)
Men bilen er jo en «diesel-sugge» - og det er jo ikke populært i Stor-Oslo. Såpass forstår jeg. Men hva med det ganske land ellers? Dette er jo et landeveis-lokomotiv!
Likevel er det dødt? Så jeg spør Benny: Er det dødt fordi man fullt ut har deklarert hele bilen? (Skulle man heller ha holdt tilbake opplysninger?) Eller er det slik at det faktisk IKKE omsettes slike biler mer? (I så fall er det jo bare å beholde den – den er jo helt utmerket)
Håper dette er et relevant spørsmål, av almen interesse? Jeg imøteser gjerne et opplysende svar. På forhånd tusen takk!
Vennlig hilsen
Henning Bongard