Å stoppe nesten ved toppen og skli full fart bakover med verdens største kjelke er den ultimate manndomsprøven...spesielt om du er i unevnelige byer langs sørlandske der det er svinger nedover bakken, eller vieen rett og slett ender nede på kaia...med kort avstand der du risikerer [ havne i sjøen. Å bruke håndrekket og derved bremse med kun bakhjula slik at man bibeholder mest mulig styring, er en mulig apporach, men erfaringsmessig går det like greit å pumpebremse.... du har bremseklraft både foran og bak uansett. Hvor mye du har, er av mindre betydning...cluet er å begrense farta på kjelken mest mulig. At ABS-bremser i noen grad lar deg beholde styringa, er korrekt, men er det virkelig glatt, er den gamle metoden med kontrollert pumpebremsing gull verdt. Dette stuntet har jeg jeg brukt med hell, både på biler uten både ESP og sogar uten ABS, men også med min nåværende firehjulstrekker...med ESP. Hvorvidt ESP fungerer eller ei i en slik situasjon, er usikkert...jeg tenderer til å tvile...systemet er sannsynligvis designet for å fungere når hjulene har normal rotasjonsretning.
Dette bør Møller teknisk ha en formening om. Uansett er dette ensituasjon der elektroniske hjelpemidler må ha litt hjelp! Et annet nyttig tricks er å gjøre seg opp en mening om hvor man eventuelt har noe mer grep på vei opp bakken...det være seg en bar flekk på vei opp...eller gørtekantenes beskaffenhet....i det store hele...alt man kan ha nytte av om vår venn MacMurphy slår til og har lagt en is-svull på feil sted....ofte rett oppe under bakketoppen. Ellers er selvfølgelig første bud å holde hue kald...uansett. Da går det som regel bra!
