Oljebehandling skal være mer penetrerende, men må som dii sier, gjentas annethvert år. Dette gjelder enten man bruker lanolin, eller som i "gamle dager", en eller annen form for fortynnet olje. Tectyl er i og for seg greit nok, men det danner tettere skikt, det stivner etterhvert, og når det oppstår lekkasje et eller annet sted, får du vanninntrengning under sjiktet med tedtyl = rust og skrekkhistorie.
Hørte forleden at Tectylbehandling må ettersees / gjentas hvert år om man skal opprettholde garantien fra tectylsjappa. Dinitrol er et alternativ, med oppfølging annethvert år. For meg fremstår dinitrol som et greit kompromiss mellom lanolin og olje, og ikke minst - det fungerer greit sammen med fabrikkbeskyttelsen på en del biler. Om det er noen forskjell på lanolin og dinitrol, må det være at sistnevnte tåler mer mekanisk påvirkning og vask. Ellers er det som kjent forskjell på firmaene som gjør jobben, det finnes de som ikke gidder å demontere plastdeksler mv, og/eller sauser på for mye. Et antirust-verksted som har holdt på en stund, er uansett en klar fordel, selv om det koster litt mer. I Sørvest-Norge er det f.ex en god mann på Ualand i Rogaland, Jeg har brukt dette firmaet, med både eldre og litt nyere biler, og er svært fornøyd.
Ellers har jeg en veteranbil stående som er oljebehandlet med jevne mellomrom, med noe som minner om spillolje. Bilen fremstår som rustrfri etter 35 år, men man bør ha klart for seg at den stort sett har stått i tørr, kald garasje om vinteren. Derved er det uvisst om denne formen for beskyttelse ville holdt mål på en bil i vanlig bruk. Om du kjører mye på salta veier, dvs mer enn 10-15.000 km i året, ville jeg vurdert dinitrol fremfor lanolin. Om du kjører mindre, kan en form for oljebeskyttelse være et like godt valg. Tectyl ville jeg avstått fra, etterbehandling hvert år blir mye kav.
