Jeg leser med stor interesse dine artikler om bla lakkering og biler som blir tatt godt vare på. inntil for 14 måneder siden hadde jeg en 1998 passa

spurt 2014-01-06 19:14:23 +0200

Jeg leser med stor interesse dine artikler om bla lakkering og biler som blir tatt godt vare på. Inntil for 14 måneder siden hadde jeg en 1998 Passat TDI 110 hk i topp stand. Jeg gjorde et valg en gang rundt 2010, og bestemte meg for å legge litt penger i den og beholde den. Teknisk sett er jo dette greie biler, og min bil var pedantisk passet på av et merkeverksted fra den var ny. Det var en god bil, derfor la jeg rundt 80.000 kroner i en delrehabilitering, hvorav snaue 50.000 i lakkering og understellsbehandling med sandblåsing. Resten var teknisk rehabilitering, og resultatet var bla at bilen gikk gjennom EU-kontroll i september 2012 med null feil. Bilen fremsto kort og godt som ny, selv om den hadde rullet sine modige 475.000 km.

I oktober 2012 var jeg dessverre så uheldig å få den berømte idioten rundt svingen i fleisen. At bilen var god og sikker, reddet meg fra død og alvorlig skade, han traff bilen min på skrå inn i A-stolpen i minst 70 km/t. Motpartens ansvarserklæring forelå etter et par uker, men nå, 14 måneder etter, har jeg altså ikke sett så mye som en femøring i erstatning. Verken mitt eget selskap - et unevnelig selskap med en vekter som symbol - eller motpartens selskap - viser noen som helst vilje til å gjøre opp for seg. Skadene på min bil vil visstnok koste over 100.000 å reparere, men man spekulerer altså i at det er en gammel bil - man har frekt og freidig prøvd seg med et skambud, og vil ikke diskutere mer enn skrappris. Nå er jeg ikke verken vrang eller kravstor, men når jeg så meg rundt på skadetidspunktet, var en Passat 1998 i god brukstand priset til mellom 40 og 60.000 kroner. Som du vet, skal erstatningen utmåles ut fra hva det vil koste å gjenanskaffe en tilsvarende bil i samme stand hos forhandler. Dessverre er det ikke så mange Passat 1998 hos "forhandler", og merkeforhandleren som har passet på bilen siden den var ny, vil rett og slett ikke engang bekrefte at bilen var i god stand. Derved er man langt på vei prisgitt selskapenes takstmenn - og de er som kjent særdeles lite objektive.

"Tilbudet" fra Gjensidige er ikke engang nok til å gjenanskaffe dekk og felger. Om det ikke hadde vært for skadene på bærende konstruksjoner, ville jeg bedt forsikringselskapene å drite og dra og reparert bilen i Litauen.

Nå ser jeg jo at både "samlerbiler" og biler med såkalt "spesiell lakk" kan forsikres til en pris som gjenspeiler den verdien som ligger i lakkering mv.. Mitt spørsmål til deg er da som følger: burde det ikke være slik at skadevolder skal dekke en rimelig del av påkostningene på den bilen som faktisk er smadret - i tillegg til selve bilen? Gitt selskapets "tilbud" taper jeg mer enn 100.000 kroner, det opplever jeg som rent bedrageri. Bedre blir det jo ikke av at det er mitt eget selskap ... (more)

rediger omgjør tags merk som støtende lukk merge slett