Revisjonshistorikk [tilbake]

Rosende ord og virtuell konfekt mottatt med takk :-) Det samme til Kamerat Wizard, uten deg hadde dette forumet vært temmelig triste greier - dine uutømmelige kunnskaper om alt som har med bil å gjøre, er enestående. Synd og skam du ikke bor i nabolaget og har stor garasje med skinnstoler og kjøleskap fullt av kald eplesaft!

Ellers er akkurat det temaet som ble tatt opp her, en av mine kjepphester. En del av det er den utviklingen vi alle nok har sett opp gjennom åra: yrkesopplæring har alltid blitt stemoderlig behandlet. Stort bedre har det ikke vært med lærlingeordningen, dels har det til tider vært nærmest tørke på lærlingeplasser, dels har kvaliteten på opplæringen ved de respektive arbeidsplassene vært variabel. Ikke et vondt ord om arbeidsgivere som tross alt forsøker å gjøre en god jobb her, det er ingen enkel oppgave å drive opplæring uten pedagogisk bakgrunn. Det kan jeg litt om, når man har noen års erfaring og blir senior, er dette med å lære opp nye kolleger en del av jobben. Uten en kone som kan denne greia med pedagogikk og det å nedsette på papiret et pensum, en progresjonsplan, ja da ville jeg vært stuck. I tillegg må man kartlegge hva den nyansatte kan og ikke kan, er man heldig, er det noen som kan mer enn du selv kan på andre områder, da kan man virkelig få en god kompetanseutveksling. Men uansett: det er krevende!

En helt annen ting er at for det fagområdet trådstarter er inne på, altså det vi i hine dage kalte noe generelt kalte "ingeniørfag", er det et faktum at realfag har vært like stemoderlig behandlet som yrkesfag i såvel grunnskolen som videregående. Det er trist, det rokker ved selve grunnpillaren ved det å skape interesse for ingeniørfag. Derved har interessen dalt, og strengt tatt: når vi ser på fagplanene - det er pinadø ikke noe stort høydepunkt innen realfag ved verken et vanlig ingeniørstudium eller for den sakens skyld, mastergradstudiet. Det kan jeg litt om, jeg har sammenlignet mine egne fagplaner med tyske kolleger, russiske kolleger og et par til, jeg har rett og slett rødmet - mine 5 år med diverse fag er ikke i nærheten av det mine 'rede utenlandske kolleger kan slå i bordet med. Min eneste styrke var at jeg alltid har vært en bred generalist, med fotografisk hukommelse (en gang i tiden) og evne til å se ting i sammenheng. Når jeg også var så heldig å ha min tid i arbeidslivet i en epoke der mine respektive arbeidsgivere ennå hadde råd til å sende oss på kurs - faktisk i månedsvis hvert år - ja da lærte jeg jo faktisk litt etterhvert! Det kostet, i form av tid, både mange reisedøgn og ufattelig mange timer utenom arbeidstid på å lese såvel kursdokumentasjon som utstyrsdokumentasjon, men det var en del av spillet. Gjett om det ble ryddig i bokhyllene både her og der når jeg kasserte metervis med permer etter flere tiår!

Sånn er det ikke lenger, og når jeg ser dagens fagplaner - uten forkleinelse for noen - det er ikke noe å slå stiften av akkurat. Konsekvensen er at ungdommen må jobbe hardere for å utvikle egen kompetanse, både på veien gjennom undervisningsystemet, men også gjennom hele yrkeskarrieren. Og med "nettbaserte" kurs fremfor gjennomarbeide kursopplegg med erfarne instruktører, samspill og erfaringsutveksling med en gruppe av kolleger og ikke minst, praktisk trening på relevant utstyr, ja da må den arme ungdommen virkelig brette opp armene for i det hele tatt å holde hue over vann. Gjett om jeg er glad for at jeg ikke er min egen bestefar og ung i dag!