Revisjonshistorikk [tilbake]

Vel, jeg har tatt "flysertifikat uten fly mer enn en gang, helt eller delvis. fra stakkarslige 10 meter og opp til 70 meter mer eller mindre flygende. Så lenge man ikke treffer noe, går det jo ganske så greit, med litt flaks, gjerne krøllle seg sammen og rulle, eventuelt sørge for at buklandingen ikke blir altfor vond og lei, ja da kan det fort gå greit. Det som er litt dumt, er at ryggsøylen med hue på toppen nok tåler en hel del, men den er veldig sårbar for både torsjon og kompresjon. I min ryggsøyle er det to områder med en hel liten rekke virvler som har blitt utsatt for belastninger av den sorten, og nei, det er vel ikke helt korrekt å si at det er permanent. Det er mer semipermanent, i den betydning at du merker det veldig godt de første par åra, deretter blir du på sett og vis vant til det. Men dette heler seg ikke, det er liksom ikke noe som kan gro. Siden vi belaster ryggen og nakken daglig opp gjennom åra, for ikke å forglemme at vi alle eldes - en konsekvens er det som kalles benskjørhet - det rammer alle før eller siden i større eller mindre grad - ja da blir sånne småting veldig, veldig merkbare, spesielt om man belaster ryggen og/eller nakken feil - eller for den sakens skyld - får en ny trøkk 16 eller det som verre er. Gjett hvorfor jeg aldri noensinne kommer til å sette meg på en motorsykkel igjen! Av samme grunn var en medvirkende grunn til at jeg valgte Golf 7 økt sidekollisjonsikkerhet....faktisk samme tankegang som i f.ex Volvos V40.

Så ja, sånne skader er alltid semipermanente, de blir aldri bedre, men de kan meget vel bli verre. Jeg er i siste kategori, har blitt noen trøkker i dann og vann, men jeg er heldig, jeg er på det nivået der det kan håndteres, dels med god hjelp fra fysioterapeut i dann og vann, dels med smertestillende, dels med å legge seg under dyna og vente til det går over. Da er man rett og slett blant de som er svinaktig heldige, alterantivene kan, som vi vet, være så meget verre! Men det aller beste rådet som jeg deler med meg til de som er unge og grønne, er veldig enkelt: kjør aldri, aldri, aldri motorsykkel! Dernest: hold dere sjæl i nakken når dere kjører bil, kjør med vett! Det er veldig, veldig mye som kan gå fryktelig galt, og nei, det kan fakitsk ikke repareres! Sånn er det bare! Det at jeg kan fortelle om hine dage skyldes faktisk noen som sa akkurat de tingene til meg underveis, jeg er dem evig takknemlig! En av dem var forøvrig kjørelærer: "kjør og bli flink Eggerdink", en innvandret hollender som startet kjøreskole i Norge.

Mhp tyngre kjøretøyer har jeg kjørt både større varebiler og 10-tonnere - dvs "liksom" nedregistrerte lastebiler - en periode i livet. Det var meget, meget lærerikt og en god måte å få luka vekk diverse uvaner etter noen år med motorsykkel. Kjørestilen min er ennå prega av de gode vannene jeg fikk dengang, med et kjøretøy som veier inn med 10 tonn eller mer og under 100 hk sugediesel må man kjøre på momentet og lære seg litt om å lese veien, hvor kjøretøyet faktisk befinner seg i kjørebanen og ikke minst, de praktiske konsekvensene av Newtons lov om massefart! Man må mao ha et årvåkent forhold til denne greia med bremser, vekt og så videre!

At en slik kjørestil følger med og har sine fordeler i forhold til hele gullrekka, fra sikkerhet til drivstoff-forbruk og ikke minst, vedlikeholdsbudsjettet, ja det har de fleste som har vært yrkessjåffører erfart. Nå kom ikke biler med feilkoder inn i mitt liv før godt inn på 2000-tallet, de bilene jeg kjørte privat før den tid hadde knapt nok så mye som en eneste transistor :-) Rett nok hadde vel min -81 Passat B1 en "diagnosekontakt", men den var knapt nok i bruk! Den bilen kjøpte jeg vel i -95 eller deromkring, før den tid gikk det i Laddiser, dessuten brukte jeg mutters -91 Jetta TDi innimellom. Den hadde også diagnosekontakt, men det var svært begrenset hva som kunne komme fra denne kontakten! Først med min kjære -98 Passat B5 ble det litt mer nytte i denne kontakten, men skal jeg være ærlig, den ble ikke stort brukt der heller, det oppsto rett og slett aldri feil som medførte behov for å sjekke feilkoder og sådant mer! I det hele tatt, hadde kjørt den bilen den dag i dag om jeg ikke hadde fått en idiot som vrengte over i min kjørebane i fleisen!

Som jeg vel har nevnt før, bilen gikk til de evige skraphandlere med original clutch, original vannpumpe og en hel del andre deler som altså aldri verken ble skiftet eller tuklet med på en snau halv mille kilometer, rundt omkring 485.000 om jeg ikke husker feil. Motor og drivlinjen forøvrig var uten problemer whatsoever, den bikka 200 km/t i et unevnelig utland bare uker i forveien, den brukte fremdeles 0.45 i snitt på årsbasis, ikke målbart oljeforbruk melom oljeskiftene, ikke rust, i det hele tatt: jeg hadde tanker om å passere en million og litt til med bilen. Om din kones onkel ikke hadde latt seg forlede til å donere bilen til en guttunge, hadde den helt sikkert rulla den dag i dag! SOm jeg vel har nevt tidligere, en god venn har et barnebarn: barnebarnet kjøpte en relativt ny Passat B5 en gang i tiden - altså som min - bare nyere og knapt nok kjørt! Denne jævla idioten av en guttunge trodde meningen med livet var "aktiv" kjøring, og fant seg en parkeringsplass for å øve på å kjøre bånn gass i krappest mulig åttetall! Vips, så reiv han drivleddene i fillebiter! Det var ikke det eneste han kjørte i støkker på kun kort tid, han hadde mao mange ganger høyere reparasjonsbudsjett på en håndfull dager enn jeg hadde på maaaaaaaaaaaaaaange år og flerfoldige hundre tusen kilometer. Så dramatiske forskjeller gjør kjørestilen, og nei, jeg kjører ikke som en pingle, jeg har snitthastigheter rundt 70-80 i det norske veinettet, noen hakk høyere i det store utland. Men jeg kjører jevnt og trutt, jeg kjører på momentet og bruker gasspedalen med fornuft, jeg trenger sjelden å bremse - i det hele tatt: silkemykt! Glemte faktisk et tungt kamera på taket på bilen en gang, kjørte fra "toppen" av en unevnelig by med mange bakker i sørvest og gjennom hele byen før jeg kom på hvor kameraet lå - og jaggu lå det der ennå! Da vet du at du har en myk og defensiv kjørestil! Det "lønner seg" - på alle vis!

OM JEG HADDE HATT BMW'EN som trådstarter har? Jeg ville lett beholdt den og kjørt den minst 300.000 til, det er overveiende sannsynlig at det ville gått smertefritt og uten nevneverdige problemer. Men smaken er selvfølgelig som baken, om man har økonomi til å kjøpe nytt forstår jeg må-ha syndromet som av og til kommer over oss! Vi som er litt eldre, går i tenkeboksen når denne løsta kommer over oss, det er det lureste, da kommer vi som regel over det. For de yngre kan det være annerledes, og for all del, feiende flotte nye biler - det er gøy å se trynet på naboen! Om det egentlig er verdt det man eventuelt må ofre - se det er a complete different matter! Jeg kjøpte som det fremgår over, ny bil når min trofaste B5 ble smadret, med tanke på å få en mest mulig sikker bil. Det gjør jo noe med oss å havne i en stjernesmell. Der har jo trådstarter et vesentlig moment, en feiende flott ny Mercedes vil ha et høyere sikkerhetsnivå enn en BMW som begynner å nærme seg middagshøyden. Når det er sagt: en BMW anno 2012 er ikke det verste i så måte, BMW ligger hele tiden helt i tet med såvel passiv som aktiv sikkerhet.

Derved blir det smaken og baken - og denne bagaellen med familien, økonomien og prioriterteringer. Elbil er ikke gratis - man kan uansett kjøre mange år "gratis" for overgangskostnaden. Sånn er det bare - dessverre.