Revisjonshistorikk [tilbake]

Mange kloke ord her, det jeg kan tilføye er at ja, i ditt sted vill jeg absolutt prioritert å sjekke opp den bilen jeg hadde. Den er knapt nok innkjørt, og er bilen ellers i grei stand, kjører du jo veldig billig med den om du klarer å beholde skiltene 2-3 EU-kontroller til! Ellers er det som tar rotta på en god bil som oftest rust, og merkelig nok, mange synes det er for dyrt å ta vare på bilen med understellsbehanlding hhv løpende etterbehandling! Gjennomtrekk mellom ørene spør du meg, det å spare på småpenger for å ende opp med rustskader som ofte vil koste myyyyyyyye mer enn bilen er verdt før bilen er 10 år gammel - ja sånt skjer - er liksom ikke spesielt smart!

Mao....om bilen din er grei for rust...kan du ha den i maaaaaaaaange år til....og vurder understellsbehanlding om bilen er veldig bra! Og nei, du kjører ikke spesielt langt, jeg har selv vært oppe i 70.000+ i mine beste/verste år, alt ettersom åssen man ser det. Nei, jeg har ikke eiet spesielt mange biler, jeg tror på å eie bilene lengst mulig og kjøre dem typisk 4-500.000 før jeg har latt dem gå videre til neste lykkelige eier hhv ende i de evige spikerpakker, alt ettersom. Det har jeg spart ovseleg mykje pengar på, som vi vet, overgangskostaden - det det koster å bytte bil - er den desidert heftigste posten på bilbudsjette! Og når du nevner 100-150.000 kilometer og ordet "skeptisk" i samme setning...! Hva slags drittbiler er det du tenker på her da? I min verden bør en god bil levere en halv mille killometer uten nevneverdige problemer, forutsetningen er at man opprettholder et normalt godt service- og vedlikeholdsregime, understellsbehandling inkludert. Og nei, det er faktisk IKKE sant at "fabrikkbehandlingen er god nok" - slik enkelte importører hevder!

The Bottom Line er - slik våre gode venner over antyder - sånn at bilens faktiske stand er det absolutt viktigste - ikke tallet på kilometertelleren! Jeg har selv kjøpt biler som har rulla både 2 og 300.000, og kjørt dem flere hundre tusen kilometer til uten angst whatsover! Dette med å kjøpe f.ex en ex-taxi med noen hundre tusen kilometre kjørt, er en grei måte å få seg mest mulig ny bil i best mulig stand på for de av oss som ikke har stinn lommepung! Men igjen: bilens faktiske stand er alfa og omega! Man skal vite hva man gjør, gjerne ta med en god venn som kan det du ikke kan, det er både nyttig og lærerikt, prøvekjøring hører med - men som nevnt over: NAF-test er en god investering: 1500 for 60-punkters testen om du er medlem - litt mer for den "store" testen. Og ALLTID - ALLTID - ALLTID FØR - FØR - FØR kjøpekontrakten er undertegna! Poenget er å gå videre om det er kritiske feil - f.ex skjult rust - alternativt avtale utbedring av feil og mangler FØR man sitter i den berømte revesaksa med undertegnet kjøpkontrakt og en lurendreier av en bruktbilselger som ler seg skakk hele veien til banken! Som min gamle far alltid sa: stol aldri på en bruktbilselger! Han telte faktisk fingrene hver gang han hadde håndhilst på den sorten!

Så gærn trenger du ikke være, men tenk tanken på å kjøre den bilen du har noen år til, du får så alikevel altfor lite for den til at det er noe poeng å selge den. Lykke til!