Revisjonshistorikk [tilbake]

Nja, som ved andre veivalg i livet, det er ingen universell sannhet som sier at det ene eller andre er best! Men, som vi vet, altfor mange slarver med service og vedlikehold, og enda flere slarver med understellsbehandling. Siden vinteren ennå ikke er avskaffet i Norge, og veivesenet har et noe spesielt syn på vintervedlikehold: salt er inn, brøyting og strøing med sand er noe man helst ikke gjør, ja da har det tildels store konsekvenser på bilparken! Om vi hadde hatt en statistikk over årsaken til at mange norske biler blir spiker så altfor tidlig, ja da hadde rust, rust og atter rust tatt både første, andre og tredjeplassen! Derved er vi inne på noe vesentlig: det som betyr noe når man skal kjøpe bruktbil, er bilens faktiske stand! Ja, det er mye rart som kan gå i støkker underveis, men skal vi være ærlige, er mekaniske problemer - og et stykke på vei elektronikk - ikke stort annet enn byggeklosser. Byggeklosser er relativt kurrante å skifte ut, noen av dem er til og med ganske grei pris på - spesielt om man leter litt, gjerne kjøper dem fra tyske nettbutikker. Atter andre kan man reparere - typisk er vindusheiser som i noen tilfeller bare trenger litt kjærlig omsorg og en eldre mekaniker som fremdeles kan sitt fag - det koster kanhende 200 kroner....mens merkeverkstedet skifter hele klumpen og forlanger et sted mellom 5 og 10.000 spenn inkl arbeid.

Rust derimot....det er noe skikkelig dritt! Dels er det set sikkerhetsproblem, med de følger dette kan ha både i forhold til ulykker, men også i forhold til å beholde skiltet! Dels koster det fryktelig mye å reparere rust, om man da ikke tilfeldigvis er god til å sveise og har tilgang til utstyret. Men som vi vet: den SYNLIGE rusta er som regel bare toppen av det berømte isfjellet!

POENGET? Jo.....det spørsmålet man bør stille seg da, er speil speil på veggen der, hva øker sannsynligheten for kritisk rust aller mest? Ja, biler som er understellsbehandlet enten som nye eller innenfor rimelig tid fra de rulla ut fra butikken, og deretter er etterbehandlet løpende opp gjennom åra, det er som regel GOD SORT her! Likevel: skjulte feil og mangler kan alltid finnes, derfor: NAF-test....FØR - FØR - FØR kjøp! Da er det er så meget enklere å gå videre om det skulle vise seg å være for mange feil av den dyre sorten! Tilsvarende er det så meget enklere å bli enige om det være seg utbedring av feil og mangler eller et prisavslag - win win og ryddig for begge parter!

Men så er det "de andre" bilene da...der eieren har trodd på importørens salgsprat om at "fabrikkbehandlingen er god nok". Ja, kanhende for Spania! Men norske forhold er a complete different matter! Atter andre kjøper biler som på et eller annet vis er understellsbehandlet i Norge, men gir beng i etterbehandling! Når vi vet hvordan rust fungerer - da vet vi også at antall år på veien kan gjøre veldig mye med en bil - uansett moderat kjørelengde! Mens en bil som er si 2-4 år - der kan det være sånn at rusta ikke har kommet spesielt godt i gang ennå - og her kommer dette med lang kjørelengde inn i bildet: en bil som er kjørt langt på få år utvikler ikke nødvendigvis spesielt mye mer rust enn en bil som knapt nok er kjørt på disse åra! Og ja - bare så det er sagt: også nyere Volvo ruster! Om ikke som kjeks, så iallefall nok til at NAF har rynka på bryna, sjekk "Motor" og søk opp "Volvo" og "rust"!

Når det gjelder mekanikk og elektronikk, er heller ikke dette like utsatt for slitasje med en bil som blir kjørt lenger enn langt. F.ex en taxi er lite utsatt for kaldstart....bilen kjøres så mye at den aldri får tid til å bli kald. Og som vi vet...for proffesjonelle brukere er bilen det som gir penger i pungen og mat i skapet! Da behandler de fleste bilen deretter - de tar vare på den! Vær også klar over at flere merkeforhandlere bestreber seg litt ekstra for å gi proffesjonelle kunder god service, det gjør også sitt til at en ex-taxi kan være et knallkjøp! Knallkjøp, i den forstand at man får en relativt ny bil til en hyggelig pris! Og ja, jeg er vel litt annerledes enn folk flest, men i min verden er tallet på kilometertelleren nettopp det: bare et tall! Som nevnt: det er bilens faktiske stand som betyr noe!

Når det er sagt: det betyr at man selvfølgelig sjekker objektet på samme måte som ellers, og spanderer man en full NAF-test, er man sånn nogenlunde trygg - selv om heller ikke NAF finner absolutt alle skjulte feil og mangler. Så neeeeeeeeeeeeeeei.....om jeg hadde vært i bruktbilmarkedet, ville jeg ikke vært redd for å kjøpe en taxi med det være seg 3, 4 eller 500.000 km på telleren, en god bil ruller lett noen hundre tusen til. Rett nok får man aldri solgt en sånn bil igjen, men so what? Jeg tror på å kjøre bilene mine lenger enn langt og ha glede av dem lenge, helst til de blir spiker på naturlig vis....altså uten å bli smadret eller noe annet festlig! Og om jeg synes det beste er tatt? Ja, da er det på tide å la bilen gå videre til neste lykkelige eier, om så er, for skrap-pant...man er da ærlig og korrekt så langt man kan og litt til!

Men man ser selvfølgelig sin selger an! Finn gjerne en landsens taxi, Geilo er et fint sted i så måte, eller en annen taxi litt i nærheten av, men ikke i byen.......da er det ofte mye langkjøring! Sjekk også bakgrunnen til bilen og taxikusken, igjen....på landet er det ofte få sjåffører, noen ganger kun eieren selv! Forøvrig kan man gjerne kjøpe biler som er brukt proffesjonelt på andre vis også, jeg har selv hatt både ex-taxi og en bil som ble eiet og brukt av en fyr som jobbet for kartverket, begge var kjørt sånn omtrent 2-3 ganger så langt som det som noen tror er en rullende katastrofe :-) Men gjett hva, jeg hadde dem i mange år og kjørte med et evig smil, aldri kritiske problemer whatsoever!

Å VELGE MELLOM EN EX-TAXI FRA 2018 - som jo har 3-4 år på veien - og en annen bil av samme sort som har "maks 4 år på veien" men kortere kjørelengde blir jo egentlig ikke helt det samme som det jeg tenker på da: da betaler man gjerne en pen bunke hundretusenslapper for å få en bil som er kjørt typisk si 80.000 km eller mindre. Vel, smaken er som baken, har man råd til dette uten å måtte spise leverpostei og skive til middag 6 dager i uka og posesuppa på søndagen, da er det selvfølgelig "bedre" med en bil som har omtrent like mange år på veien, men er kjørt mer enn 400.000 mindre. Noe kynisk sett, om man hiver på enda et par-tre hundretusen får man en ny bil av samme sorten - det er også bedre! Men det har sin pris - og be advised - f.ex en privatkjørt bil som er kjørt hardt og passet dårlig på med si 150.000 på telleren, kan by på flere og dyrere overraskelser enn taxien her! Igjen, bilens faktiske stand er det man må forholde seg til, ikke blank lakk og selgerens tåkeprat! ingen fasit - men godt arbe' FØR kjøpet - og - igjen - NAF-test! Uansett hvor mye man innbiller seg at man "kan" selv, uansett hvor mye man måtte sjekke: en sjekk av en objektiv, uavhengig tredjepart ifht en etablert, gjennomprøvet prosededyre er alfa og omega. Og nei, "tilstandsrapporter", ofte utarbeidet av selgerens eget verksted, er altfor ofte intetsigende. Som fatter alltid sa: stol aldri på en bruktbilselger! Eller sagt på en annen måte: når du har håndhillst på en bruktbilselger, må du telle fingrene etterpå! Lykke til med Volvo-kjøpet!