Revisjonshistorikk [tilbake]

Med en såpass gammel bil ville jeg nok tent fjærer først og fremst :-) Det er vanligere enn vi liker å tenke på, og om fjærene knekker, forsvinner en del av fjæra. Da blir bilen din litt lavere og stivere helt av seg selv liksom. Tro meg, jeg har opplevd det, ingen kjekk ting! Fartsdempere skulle vært forbudt, og nei, du trenger faktisk ikke kjøre over fartsgrensa der fartsdemperen står, ganske så mange av fartsdemperne er feil dimensjonert!

Ellers hender det også at støtdempere som er skadet, eksempelvis på et sånt vis at de går tomme for olje, rett og slett får fuktinntrengning. Da ruster de, med den følge at de blir tregere og oppleves som stivere. Da får du ikke den derre sprettball-effekten som er vanlig med dårlige dempere, og det kommer gradvis, om man ellers er av den sorten som kjører pent og forsiktig, er det slett ikke gitt at man merker noe som kommer gradvis. Det har skjedd meg: min første Lada hadde originale dempere som var påtenkt brukt i arktiske strøk....Sibir og omegn! Det betyr støtdemperolje som er mer aggressiv ifht pakningene, vips, så skjedde det ting! Demperne var tomme for olje, men bilen var jo fortsatt stiv og fin, ja, den var sogar så stiv og fin at den gikk gjennom kontroll hos Biltilsynet! Dengang var man jo med, så jeg skjønte jo at noe var feil selv når jeg hørte kommentaren fra kontolløren, som sa at her var det jo ikke oljelekkasje! Han var jo ellers grundig nok og sjekka for lekkasje på demperne, men som vi vet....det SKAL faktisk være LITT sporetter olje på dempere....hvis ikke er de enten HELT NYE eller HELT TOMME for olje.

Mine var det siste...jeg kjørte sporenstreks og kjøpte nye dempere og bytta ASAP. Dette er rundt 40 år siden, siden dengang har jeg vært over gjennomsnittet opptatt av å passe på sånt.

The Bottom Line er at når du merker en slik endring over tid, da kan det være noe som ikke er helt på stell. Jeg har selv kjørt VW de siste noenogtyve åra, merkeverkstedet har etterhvert blitt for dyrt for oss vanlige dødelige, derfor har jeg brukt et og samme uavhengige, autoriserte verksted gjennom en årreke. Der er det en veldig flink kar med lang erfaring som jeg har en fantastisk god realsjon til, det er veldig greit når det oppstår slike ting som man lurer på. Han tar en titt, gjerne en prøvetur, og vips, så kommer det en diagnose ut av ham, som regel riktig :-) Nei, jeg er ikke faglært mekaniker jeg heller, men jeg har lært av dem som er det, og etterhvert blitt en rimelig habil garasjemekaniker. Dog blir man aldri utlært, derfor støtter jeg meg til dem som kan mer enn meg titt og ofte. Det dreier seg om å kjenne sin egen begrensning, og heller spørre om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Med din bil tenker jeg at det er lurt å få din faste verkstedsforbindelse til å ta en titt på fjærer og dempere med bilen på en bukk eller en grav, og ta det derfra. Fjærbrudd er lett å oppdage, og er det andre modifikasjoner, er dette også som regel greit å oppdage. Mhp demperne ser man som regel forskjell på dempere som har passert middagshøyden og dempere som er relativt nye, i førstnevnte tilfelle - om du ikke har oversikt over når dempere hhv fjærer eventuelt er skiftet - er det helt kurrant å teste støtdempere - de fleste autoriserte verksteder har utstyr for dette.

En ting du kan ha i bakhodet, er at slitne dempere og fjærbrudd er noe som følges ad. Når demperene ikke er helt optimale lenger, ja da sliter fjærene mer med å gjøre jobben, vips, så har du en Ole Brum, ja takk begge deler! Og nei, det er ikke alltid like å merke sånne endringer, det kommer litt av gangen, og si at fjæra bare mangler en halv turn i toppen, kortere fjær gjør noe med bilen, men er du en forsiktig sjåffør er det ikke lett å merke det - da kjører du pent og forsiktig over fartdempere og andre ujevnheter, og aner fred og ingen fare. Som sagt, få litt hjelp, så ordner det seg! Ellers gleder det meg at du har overtatt en bil som er godt innkjørt av din far, en god bil fortjener å forbli i familien og bli tatt vare på! Jeg har selv overtatt et partre biler etter både eldre og avdøde familiemedlemmer, det har vært en god ting for alle - hver gang!