Revisjonshistorikk [tilbake]

Trampeklapp for kloke tanker fra Benny og Kamerat K her! Ellers...om det ikke punktet med oljeskift var klart nok: for alle praktiske hensyn er altså en oljeskiftservice med filterbytte en gang i året et vanlig utgangspunkt for en serviceplan, øvrige ting legger man inn i en plan etter samråd med verkstedet etter relevante intervaller og kjøremønster / årlig kjørelengde. Unntaket er om det er en bil man bare bruker til butikken og kjerka hver søndag i sommerhalvåret, altså noen få tusen kilometer, og ellers står parkert i en tørr og oppvarmet garasje i vinterhalvåret.

Denne greie med "ettersyn" er en del av en god serviceplan, men som Benny sier, det dreier seg om å ha oversikten. Noen klarer å følge litt med selv, men bruker man samme verksted år ut og år inn, vil en dyktig verkstmester (ofte) ha stålkontroll her. Som jeg har nevnt i andre sammenhenger her, en del av et problemfritt bilhold er å velge gode samarbeidspartnere og holde seg til dem!

Setningen "ta vare på bilen og den tar vare på deg" er også allmenngyldig, min avdøde svigerfar hadde en bil gjennom hele sitt voksne liv, en Volga M24. Bilen ble levert med en servicemanual på tykkelse med en bibel, rikt illustrert med alle skjemaer, alle data og forklaringer på hvordan man gjorde alt fra å vaske bilen, lagre den for vinteren og ellers alle tenkelige og utenkelige reparasjoner og serviceoppgaver. Og, ikke overraskende, tabeller for hvilken type olje osv osv som skulle anvendes ved såvel subropisk klima som på verdens kaldeste sted i Sibir :-)

Som på andre biler Made inn SSSR fulgte det også med verktøy nok til å åpne et mindre automobilverksted, svigerfatter gjorde veldig mye selv opp gjennom åra. Fra 1991 og oppover begynte det imildertid å dukke opp flere verksteder i nasjonen som nå omtales som Russki' Federatze', derved kom også Volgaen på verksted en sjelden gang innimellom! Når jeg kom inn i bildet, havnet det en solid verktøykasse og en del mer verktøy bak i bilen, senest året før svigerfar døde tok han full service på bilen selv, med oljeskift på såvel motor som girkasse og kardang. en bil som ble designet på tidlig 70-tall hadde ganske så korte serviceintervaller, om jeg ikke husker feil skulle motoroljen skiftes hver 5000 km, mens filteret besto av en innsats ala BMW.

Jeg ble nærmest født inn i en Moskwitch på slutten av 50-tallet, og har fremdeles karosseriklubba som fulgte med bilen i garasjen! Senere i livet var mine første biler Laddiser og en Moskwitch, det er en god skole om man vil lære litt om hvordan en bil fungerer og hvordan man utfører grunnleggende service og vedlikeholdsoppgaver, også mine biler hadde svært god medfølgende dokumentasjon, langt mer omfattende enn alt som følger med dagens biler! Ja, og så var jeg så dum at jeg kjørte motorsykkel noen år, japansk "kvalitet", sporadisk mer skruing enn man satte pris på, og nei, jpanske motorsykler er definitivt IKKE like pålitelige som en Toyota!

The Bottom Line er at det er svinaktig moro å vite litt mer om hvordan bilen fungerer, det gir gode venner, det gjør det så meget enklere å ta vare på bilene man eier opp gjennom livet, og ikke minst, det gir mye, mye bedre kommunikasjon med verksteder man benytter underveis! I det hele tatt, det å ha hatt olje under neglene selv gjør det mye greiere å komme i kontakt med gutta på verkstedet, og ja, jeg får kjenner fremdeles på gode følelser når jeg får olje på henda!