Revisjonshistorikk [tilbake]

Det korte svaret på dette er det gamle jungelordtaket: "evig eies kun et dårlig rykte". På 60- og 70- tallet hadde faktisk de merkene du nevner, ganske så moderne og gode biler som solgte ganske brukbart i Norge: hvem husker vel ikke Pegeuot 404/505, Citroen DS og Renault 4, 12 og 16? Men det var dengang, med nye tider og andre modeller og norske importører som ikke evnet å forvalte gode merkevarer på en god måte, gikk det som det gikk: i dag skal man være godt over gjennomsnittet "frankofil" for i det hele tatt å tenke tanken på å kjøpe fransk! Det er leit, for vi ser jo at i resten av Europa er franske biler ganske så populære! At enkelte modeller har vært over gjennomsnittet plaget med store og litt mindre problemer, spesielt utmerker Renault seg her, kan så være, men det hjelper så lite når vi bor i et land med liten befolknining og derav følgende lavt bilsalg, når et bimerke selger lite og ingenting, ja da gjør det noe med både tilliten blant kundene og ikke minst bruktprisen. For min del ville jeg ikke hatt verken Hyundai eller Kia, ikke om jeg fikk kastet dem etter meg, men f.ex Peugeout har jeg faktisk vurdert, det som skremte meg var importøren og den lokale forhandleren :-) Ellers er det jo mange spennende modeller fra Peugeot!

Du får trøste deg med at du har en feiende flott bil som du attpå til er fornøyd med, det er slett ikke alle forunt! Nå er det heller ikke sånn at Peugeot er alene om å falle som en murstein i verdi, om vi skal være litt "djevelens advokat" her, er innbytteverdien hos norske bilforhandlere en sjokkartet opplevelse for de fleste! Når du skal bytte inn en bil, gjør forhandlerne fratrekk for en uendelig lang gullrekke av påståtte kostnader og utgifter og fandens oldemor, fra "nødvendige påkostninger" basert på en ofte ekstremt pirkete vurdering til "garantikostnader", klargjøring, "ikke utført siste service" og gud vet hva! Det merkelige er at når bilen i ettertid står i forhandlerens lokaler, nypolert og fin, skal du ikke bli forundret om de påståtte "feilene", de slitte dekkene og den "ikke utførte servicen" fremdeles er tilstede.....men prisen "på ruta" inkluderer alt dette og et heftig påslag på toppen! Så nei, bilbranjen er IKKE noen "ideel organisasjon", man vet å ta seg betalt!

For deg kan det være en løsning å selge bilen privat, da kan du typisk beregne deg en salgspris som ligger et sted mellom forhandlers innbyttetilbud og forhandlers utslagspris. En annen "høydare" å fortsette å kjøre med bilen som du helt sikkert har tatt veldig godt vare på! Med et normalt godt serviceregime og vedlikehold, herunder jevnlig understellsbehandling, er det ikke usannsynlig at du har både 15 og 20 år igjen med "god bil" med den bilen du har! Jeg har selv brukt den oppskriften gjennom mer enn 40 år: jeg har gjennomgående kjørt bilene mine rundt 4-500' før de går videre til neste lykkelige eier eller blir spiker, alt ettersom, og når jeg for en tid tilbake kjøpte et par feiende flotte nye biler til meg og konen, tar jeg sikte på at de skal holde til vi går over til tog og taxi på permanent basis.

Det koster å være kar, det å bytte bil fører hver gang med seg en ikke ubetydelig overgangskostnad. Den kloke velger en bil han kan være fornøyd med over lang tid :-) Ja, man vil ikke få stort igjen for bilen si 20 år frem i tid, men årlig verditap blir helt greit, og gitt at man passer på bilen underveis og kjører som folk, ja da har man et helt greit bilhold på alle vis! Ja, som Benny sier, "alt kan gå i støkker" etter noen hundre tusen kjørte kilometer, men so what? Å skifte det være seg en turbo eller en startmotor etter 500', hva blir det pr kjørte kilometer? Bare peanuts! Sammenlignet med verditapet en god venn hadde på sin feiende flotte Toyota etter kun 11.000 - elleve tusen kjørte kilometer - kan man le hele veien bil banken! Han tapte 150.000 km på et knapt år og disse fattige kilometerne! Poenget? Det er flere biler enn Peugeot som raser som en murstein når det gjelder såvel innbyttepriser som faktisk oppnådd pris ved privat salg!