Revisjonshistorikk [tilbake]

Nja, det derre med Laddisene og Julius har en sammenheng med at fabrikken og grunndesignet ble kjøpt fra Fiats engineering-avdeling. Italienere har en tendens til å designe biler som passer for oss med litt feil proporsjoner: relativt korte bein, lang overkropp, brede skuldre og lange armer. Som vi alle vet, Kamerat Juliius ville følt seg veldig hjemme i en Fiat, men også i en Laddis! Det eneste som mangler for at Julius skal passe inn på Sicilia, er en sort dress! Både jeg, min avdøde bror og vår mors far hadde samme kroppen, jeg er dog den minste av "Bukkene Bruse" her! Både brutter og morfar hadde hender så store som tallerkener, det hadde noe med hardt arbeid å gjøre. Butter hadde også en artig fritidsbeskjeftigelse: han kjørte gamle Opler i ungdommen. Det var en lærerik opplevelse, på det verste hadde han tre motorer ut og inn på løpende bånd. Sånt bygger muskler!

Mutter var forresten også arvelig belastet, hun sprang avsted med en 50-kilos sekk med hønsefor under hver arm og dytta mormor foran seg. Gjett hvorfor jeg og brutter aldri yppa vårs på mutter!

Ellers er det som du sier, muskelservo på Laddisene. Siden dekkdimensjonen er nokså snill, er det ikke noe voldsomme greier, men som du antyder, Laddis-eiere er ikke blant dem som trenger å gå på helsestudio. Bortsett fra at det krever sin mann å manøvrere en Lada gjennom svingene, for ikke å forglemme parkere en Laddis, krever clutchen et trøkk i trakten av 13 kilo om jeg ikke husker feil. Mao ikke en skikkelig fin mannebil! Og når du nevner Torkel Ravndal, han kjørte noe amerikansk noe, mener det var et GM-produkt ala Oldsmobile Toronada, et veldig langt panser! Om det var Olds eller Cadilac-versjonen han kjørte, husker jeg ikke i farta. Men han hadde fjerna baksetet og modifisert festene til forsetet for å få plass, han var rimelig svær. Ikke å undres over at han døde i forholdsvis ung alder, mye muskler som i en viss grad konverteres til flesk når åra begynner å tynge, har ofte et par bi-effekter.

Jeg så ham både når han ankom byen med denne fjonge bilen og på showet på kvelden, freske saker. Men jeg tviler på om Torkel hadde klart å springe avsted med en Opel-motor med girkassa hengende på, det gjorde brutter. Så det to ganger opp gjennom åra, rett nok var han noe rund i ryggen, men å være sin egen kran er tøffe saker! Det gikk som det måtte gå, den ene prolapsen og påfølgende vondt etter den andre når han kom opp i åra. Kjenner forresten en annen fyr av samme sorten, også han tok over lasset med plank fra krana på traktoren når hydraulikken svikta. Totalt kaputt i ryggen fra 50 og oppover. The Bottom Line er at den kloke unngår å forløfte seg, det er en grunn til at vi har oppfunnet kraner, taljer og dess like!