Revisjonshistorikk [tilbake]

Det er et ord som ofte mangler når det skrives om vinterdekk vs våt vei: temperatur. Det er nøkkelen, her, vinterdekk for nordiske forhold er designet for å være best ved relativt lave temperaturer. Vår og sommer er det iallefall deler av vårt landstrakte land som er så heldige å ha temperaturer på oppsiden av 0 grader. Min subjektive oppfatning etter et langt liv som både yrkesjåffør og langpendler under alle tenkelige forhold, er at det som er avgjørende for sikkerheten, er at man kjenner de dekka man til enhver tid har på bilen, og bruker hodet. Sommerdekk i vinterhalvåret innebærer en vesentlig større risiko enn piggfrie vinterdekk på våt vei.

Med behov for å komme frem H24/7 har jeg alltid lagt om til vinterdekk tidlig, gjerne i slutten av september, og kjørt med dem til både april og mai. Ja, for oss som er så heldige å bo i kyststrøkene på vestlandet innebærer det mest bare veier, både tørre og våte, men det er gjennomgående under 10 grader. Da er ikke barmarkegenskapene hårreisende dårlige, og man har dekk som holder mål også om man skulle få et brått og brutalt væromslag. At bremselengda er 10 meter lenger ved 100 km/t har strengt tatt liten betydning når forholdene ellers tilsier at 60 km/t er nok! Her skal man også være klar over at gode piggfrie vinterdekk utmerket godt kan ha bedre egenskaper på såvel våt som tørr vei, også på en norsk sommerdag, enn rimelige sommerdekk.

Min subjektive oppfatning er at fagmiljøene i sterkere grad burde fokusere på at man bør kjenne sine dekk og tilpasse farta og kjørestilen etter forholdene. I dette ligger også at man skal ha et bevisst valg til veitrafikklovens krav: vær skodd etter forholdene!