Revisjonshistorikk [tilbake]

Pappen har rett...bil er utrolig dyrt i Norge. Det er politisk bestemt. Om du vil se nærmere på hvordan regnestykket kommer frem, kan du google litt...på bilkostnader...pr år, pr kilometer osv, flere aktører, bla Dine Penger og VG, bringer jevnlig oppdaterte tall for dette. Kostnaden pr kilometer er så høy at du tror det ikke før du får se det...verditapet er en betydelig del av dette....forsikring og variable kostnader kommer i tillegg og gir virkelig pengene bein å gå på, drivstoffutgiftene...som er det du merker mest til...er bare en fjert i den store sammenhengen!

Selvfølgelig er det diskutabelt om tapet virkelig er så høyt når du så alikevel har bilen, og f.ex kjøper en rimelig bruktbil og kjører den til den ramler fra hverandre. Men for din far vil det være helt reelt, og slik du fremstiller det, har du kjørt lenger enn gammern' og mammsen' tilsammen :-) Det merker de både på direkte på pengepungen gjennom driftsbudsjettet og på kilometerstnanden, og vil naturlig nok dempe LITT på dette her!

I ditt sted ville jeg spart opp penger og kjøpt meg en grei bruktbil i god stand. Da får du håndterbare kostnader, og steller du pent med den...dvs tar vare på den og kjører den med fornuft...kan du ha den så lenge du gidder og litt til. Om du beholder den til det er på tide å la den bli spiker, er samlet verditap det du ga for den....Om du selger den etter et år...vil du oppdage at du typisk har et verditap på si 30-50.000 kroner for en bil som har kostet deg 100.000 kroner...om du har kjørt si 50.000 km i løpet av det året. Jeg har selv vært oppe i 70.000 km i året med privatbilene mine, bor på landet osv, og den eneste måten å ha råd til bil på, har vært å kjøpe rimelige biler og kjøre dem lenger enn langt. I tillegg har jeg skrudd mye sjæl....Din far gjør neppe noen av delene....så han har VELDIG rett...og overdriver ikke det grann :-)